Insulin er et livsviktig medikament for millioner av mennesker med diabetes, og har blitt et symbol på de eskalerende kostnadene i legemiddelindustrien, særlig i USA.
Mens insulin ble oppdaget for over 100 år siden og patentet solgt for én dollar for å sikre tilgjengelighet, har prisene i dag nådd nivåer som tvinger mange til å rasjonere dosene sine eller droppe medisinen helt. Denne artikkelen utforsker hvorfor insulinprisene er så høye. Hva er årsakene til prisstigningen og de strukturelle problemene i markedet?
En historisk kontrast
Da Frederick Banting, Charles Best og James Collip oppdaget insulin i 1921, var målet deres å redde liv, ikke å tjene penger. De solgte patentet til Universitetet i Toronto for én dollar, med intensjon om at insulin skulle være tilgjengelig for alle som trengte det.
I dag står situasjonen i sterk kontrast til dette. I USA, hvor prisene er høyest, kan en månedlig dose insulin koste opptil 450 dollar (ca. 5000 NOK), og kostnadene fortsetter å stige.
Ifølge en studie fra RAND Corporation i 2020 er gjennomsnittsprisen for insulin i USA ti ganger høyere enn i andre OECD-land, hvor prisen per ampull ofte ligger under 10 dollar.
Hvorfor er prisene så høye?
- Monopolistisk markedsstruktur
Insulinmarkedet domineres globalt av tre store selskaper: Eli Lilly, Novo Nordisk og Sanofi. Disse selskapene kontrollerer over 90 % av markedet, noe som gir dem betydelig makt til å sette priser. I USA er konkurransen minimal, og i mange land opererer én av disse aktørene som en de facto monopolist. Dette reduserer insentivene for å senke prisene, spesielt i markeder uten sterk offentlig regulering. - Patentmisbruk og «evergreening»
Selv om originalpatentene på insulin har utløpt, har produsentene brukt en praksis kalt «evergreening» for å forlenge patentbeskyttelsen. Ved å gjøre små endringer i formuleringer eller leveringsmetoder, som insulinpenner, sikrer de nye patenter som holder generiske alternativer unna. Dette hindrer konkurranse fra billigere biosimilære produkter, som er vanskelige og kostbare å utvikle fordi insulin er et biologisk produkt, ikke en kjemisk forbindelse. - Mellommenn og apotekfordelingsledd
I USA spiller apotekfordelingsledd (pharmacy benefit managers, PBMs) en sentral rolle i prisstigningen. PBMs forhandler rabatter med produsenter på vegne av forsikringsselskaper, men disse rabattene kommer sjelden pasientene til gode. I stedet baseres egenandelen ofte på den høye listeprisen, ikke den rabatterte prisen. Denne mangelen på gjennomsiktighet øker kostnadene for sluttbrukeren. - Manglende prisregulering
I motsetning til land som Norge, hvor legemiddelpriser reguleres strengt gjennom offentlige anbud og forhandlinger, opererer USA med et friere marked. Medicare, som er det største offentlige helseprogrammet i USA, er lovpålagt å ikke forhandle direkte med legemiddelfirmaer om priser. Dette gir produsentene frihet til å øke prisene uten motstand. For eksempel steg prisen på Humalog, en populær insulin, fra 21 dollar i 1999 til 332 dollar i 2019 – en økning på over 1000 %. - Høye utviklingskostnader som unnskyldning
Legemiddelfirmaer hevder ofte at høye priser er nødvendige for å dekke forsknings- og utviklingskostnader. For insulin holder ikke dette argumentet, da medikamentet er over 100 år gammelt, og selv nyere analoger er flere tiår gamle. Likevel fortsetter prisene å stige, noe som indikerer at prisøkningene drives av profittmotiv snarere enn utviklingskostnader.
Konsekvenser for pasienter
De høye prisene har katastrofale konsekvenser. I USA rapporterer én av fire insulinbrukere at de rasjonerer medisinen på grunn av kostnadene, ifølge en studie fra Yale University i 2019.
Dette kan føre til livstruende komplikasjoner som diabetisk ketoacidose. Historien om Alec Smith, en 26-åring fra Minnesota som døde i 2017 etter å ha rasjonert insulin fordi han ikke hadde råd til forsikring, illustrerer tragedien.
Slike historier er sjeldne i land med universell helsedekning, som Norge, hvor insulin er rimelig eller gratis for de fleste gjennom det offentlige helsevesenet.
Tiltak og mulige løsninger
Flere initiativer har blitt foreslått eller iverksatt for å adressere problemet:
- Prisregulering på statlig nivå: I 2019 innførte Colorado en lov som begrenser månedlige egenandeler for insulin til 100 dollar for forsikrede. Andre stater, som California, har planer om å produsere egen insulin for å utfordre markedet.
- Biosimilære produkter: I 2021 godkjente FDA Semglee, den første utskiftbare biosimilære insulinen, som er betydelig billigere enn originalen Lantus. Økt bruk av biosimilære produkter kan presse prisene ned.
- Føderale reformer: Lovforslag som Affordable Drug Manufacturing Act, fremmet av senator Elizabeth Warren, foreslo offentlig produksjon av essensielle medisiner som insulin. Selv om dette ikke ble vedtatt, har press fra politikere ført til at selskaper som Eli Lilly i 2023 kunngjorde en prisbegrensning på 35 dollar per måned for mange kunder.
- Internasjonal inspirasjon: I land som Canada og Norge holdes insulinprisene lave gjennom statlig regulering og forhandling. USA kan lære av slike modeller for å sikre rimeligere tilgang.
Hva kan gjøres fremover?
For å takle insulinprisene må det tas grep på flere nivåer. Økt konkurranse gjennom enklere godkjenning av biosimilære produkter, større gjennomsiktighet i prisforhandlinger, og reformer som tillater Medicare å forhandle direkte, er avgjørende skritt.
Samtidig kan offentlig produksjon av insulin, som foreslått i California, være en gamechanger. Pasientorganisasjoner som T1International fortsetter å kjempe for endring, og deres arbeid har allerede ført til økt oppmerksomhet rundt problemet.
Insulinprisene er ikke bare et amerikansk problem; de påvirker mennesker globalt, spesielt i lavinntektsland hvor tilgangen er begrenset. Likevel er det i USA, med sitt fragmenterte helsesystem, at krisen er mest akutt.
Historien om insulin viser hvordan et livreddende medikament kan bli utilgjengelig for mange på grunn av grådighet og manglende regulering.
For å hedre Bantings visjon må verden jobbe for et system der insulin igjen blir tilgjengelig for alle som trenger det.
Kilder:
- Belluz, J. (2019). «The absurdly high cost of insulin, explained.» Vox. https://www.vox.com/2019/4/3/18293950/why-is-insulin-so-expensive[](https://www.vox.com/2019/4/3/18293950/why-is-insulin-so-expensive)
- Mulcahy, A. W., et al. (2021). «The Astronomical Price of Insulin Hurts American Families.» RAND Corporation. https://www.rand.org[](https://www.rand.org/pubs/articles/2021/the-astronomical-price-of-insulin-hurts-american-families.html)
- Rajkumar, S. V. (2020). «The High Cost of Insulin in the United States: An Urgent Call to Action.» Mayo Clinic Proceedings. https://www.mayoclinicproceedings.org[](https://www.mayoclinicproceedings.org/article/S0025-6196%2819%2931008-0/fulltext)
- T1International. (2019). «8 Reasons Why Insulin is so Outrageously Expensive.» https://www.t1international.com[](https://www.t1international.com/blog/2019/01/20/why-insulin-so-expensive/)
- GoodRx. (2025). «How Much Does Insulin Cost? Here’s How 32 Brands and Generics Compare.» https://www.goodrx.com[](https://www.goodrx.com/healthcare-access/research/how-much-does-insulin-cost-compare-brands)
- World Population Review. (2025). «Cost of Insulin by Country 2025.» https://worldpopulationreview.com[](https://worldpopulationreview.com/country-rankings/cost-of-insulin-by-country)
