Den svenske statsministeren Ulf Kristersson uttalte onsdag at det ville være ideelt å komme i gang med byggingen av nye kjernekraftverk før neste valg. I et intervju med avisen Dagens Nyheter understreket han at de nødvendige beslutningene for prosjektet må være på plass før 2026. “Vi er fullt dedikerte til dette,” sa Kristersson.
Midtveis i sin regjeringsperiode påpekte Kristersson at Sverige trenger en stabil energiforsyning, og at kjernekraft vil spille en nøkkelrolle i å sikre dette.
“Store deler av den teknologiske utviklingen vi ser for oss vil kreve enorme mengder strøm, spesielt når vi skal omstille oss til en klimavennlig økonomi,” sa han. Strømproduksjonen må dobles “hvis vi skal klare elektrifiseringen,” og å satse på uprøvde teknologier ville være “rett og slett uansvarlig.”
“Energisystemer er en del av statens grunnleggende infrastruktur, på lik linje med jernbaner, veier og skolesystemet. Du kan ikke bare overlate det til markedet og håpe at alt går bra.”
I dag har Sverige seks kjernekraftreaktorer som står for omtrent en tredjedel av landets strømproduksjon. I november 2023 kunngjorde regjeringen planer om å bygge to nye store reaktorer innen 2035 og totalt ti nye reaktorer, inkludert små modulære reaktorer (SMR), innen 2045.
Det statseide kraftselskapet Vattenfall vurderer nå muligheten for å bygge små modulære reaktorer ved det nedlagte kjernekraftverket i Ringhals, 62 km sør for Göteborg. Samtidig undersøker selskapet også muligheten for å bygge større reaktorer, samt å forlenge levetiden til de eksisterende reaktorene.
Desireé Comstedt, leder for ny kjernekraft i Vattenfall, uttalte i en pressemelding at uansett om det blir små modulære reaktorer eller større reaktorer, vil en fremtidig investeringsbeslutning kreve en risikodelingsmodell med staten. Dette er nødvendig for å redusere finansieringskostnadene for nye reaktorer og sikre en akseptabel strømpris for kundene.
Det gjenopplivede kjernekraftprosjektet skal finansieres gjennom en risikodelingsmodell, der den svenske staten fungerer som garantist. Kristersson presiserte at dette ikke er snakk om subsidier. “Vi kunne aldri ha gjennomført det forrige kjernekraftprogrammet uten statens involvering.”
Regjeringen har tidligere foreslått kredittgarantier på 400 milliarder svenske kroner for å støtte kjernekraft, men dette ble ikke vurdert som tilstrekkelig for å tiltrekke seg investorer, så en risikodelingsmodell ble lagt frem.
I 2023 inngikk Sverige en samarbeidsavtale med Frankrike for utvikling av kjernekraft. Begge land har som mål å lede an i en europeisk kjernekraftallianse bestående av elleve EU-land, som ble lansert i Stockholm i februar 2023.
