Langdistanse-raketter i Ukraina
Bilde: Fra video

Langdistanse-raketter i Ukraina

Noen betraktninger om hva som kan komme til å skje i nærmeste fremtid om Ukraina får ballistiske raketter av typen Storm Shadow fra NATO.

Av: Dag Myhre, Oslo

Jeg har oppdaget to nye stemmer fra Tyskland:

Professor Dr. Gabriele Krone-Schmatz, og General Harald Kujat.

Jeg synes alle skal ta seg tid til å høre på disse to prominente tyskere og deres mening om krigen. 

Prof. Dr. Krone-Schmatz sier i dette foredraget mye av det samme som jeg sa i mitt foredrag for Document på Peppes sist onsdag den 18.

Hun siterer de samme amerikanske politikerne som jeg gjorde, og går veldig dypt i den historiske bakgrunnen.

Jeg vil i tillegg si noe om det vi kanskje står overfor i nærmeste fremtid.

Putin kommer ikke med tomme trusler. Han truet ikke NATO da 14 land som tidligere var en del av Warsawapakten ble innlemmet i NATO. 

Han protesterte, men truet ikke.  Det var først da Ukraina og Georgia skulle taes med i NATO, at han sa at der gikk grensen. Det ville Russland aldri akseptere. 

Derfor ble det krig. 

Nå sier han at en ny grense nærmer seg. 

NATO vil nå montere ballistisk lang-distanse missiler i Ukraina.

Det medfører instruktører og meget trolig operativt personell fra NATO-land til Ukraina. 

Umulig å kontrollere om NATO personell også vil være med å sikte inn og avfyre våpnene. Amerikanske satelitter vil anvendes til målstyring og navigasjon. 

Putin har erklært, akkurat som forrige gang, at dette er uakseptabelt og at det vil bety at Russland er i krig med NATO. 

Når et slikt våpen treffer for eksempel Moskva med store ødeleggelse, hva vil da bli Russlands svar?

Det vet vi ikke, men vi kan forsøke å sette oss inn i russisk tankegang.

Angrep på USA er utelukket. De er som alltid på den sikre siden.

Men hvilke NATO land har i størst grad vært med på opprustningen av Ukraina?  Hvilke land har sendt våpen og personell? 

Kongsberg våpenfabrikk, kanskje den mest avanserte i Europa, produserer nærforsvarsraketter som Norge ikke har tilstrekkelig av for eget forsvar, men som regjeringen likevel sender til Ukraina. 

Nord Stream sabotasjen som Seymore Hersh beskrev som begått av USA med hjelp av Norge, må sees som et vesentlig angrep på russisk, og tysk infrastruktur og som USA og Norge har tjent milliarder på i økende pris på naturgass, må taes med i vurderingen. 

Det er i den sammenheng ikke viktig om Hersh har rett eller ikke, men hva Russland (og resten av verden utenom NATO) tror om det. 

I tillegg kommer den hatske retorikken mot Russland fra våre myndigheter og all presse, og ikke minst at Stoltenberg er NATOs generalsekretær, og han har så visst ikke holdt sin retorikk tilbake. 

Tenk om Putin velger Norge som det målet som skal skremme NATO mot flere rakettangrep?

Kanskje nettopp våre olje og gass installasjoner kunne sees på som et mulig mål? Et angrep i Nordsjøen mot ett eller alle disse ville effektivt stoppe Norges inntekter etter Nord Stream sabotasjen og ødelegge dyreliv i havet for lang fremtid og trolig forurense våre kyster dramatisk. 

Er dette så usannsynlig?

Vil USA og NATO gå til full krig med Russland og derved risikere atom utryddelse på grunn av norske oljeplattformer?  Som utenriksminister Blinken sa etter Nord Stream sabotasjen: Look at this as a fantastic oportunity. I et slik tilfelle vil gass-prisen gå til himmelsk igjen og hvem vinner nok en gang? 

Jeg tror svaret på dette ligger uhyggelig kort tid inn i fremtiden. 

Kanskje en måned eller to. Vi har ikke nok tid til å ruste opp eller beskytte plattformene. President Biden eller rettere Den Dybe Staten bak han, er nå så desperate før valget, at det ikke er umulig at de vil finne på noe vanvittig. 

Har en krig brutt løs, blir det jo ikke valg på en stund og da er administrasjonens makt ubegrenset.

Etter min mening er det for sent å oppruste forsvaret. Alle penger burde gå til tilfluktsrom, mat-beredskap, medisin-beredskap, sivilforsvar og annet tilsvarende. 

Dessuten – har du en gorilla til nabo – slutt å stikke en kjepp i øyet dens.

Loading

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.