Av VOX
RELIGION forutsetter for den troende at virkeligheten omfatter noe mer enn vår fysiske, målbare verden. Fordi det er vrient å arrestere selv de mest outrerte forestillinger om mulige, utenomjordiske forhold, kan den troende bli sittende på sin høye hest der all kritikk kan la seg prelle av hva autentisitet angår. Vedkommende anser sitt ståsted som absolutt – ferdig prutta. Den troende har funnet trygghet og tilhørighet i en verden der uforutsigbarheten for øvrig dominerer.
Religion splitter
Tenk deg så en elite av global-arkitekter som vitterlig ønsker seg en totalt ny verdensorden med en enhetlig regjering – gjerne via FN. Deres agenda er jo i realiteten på mange måter lik de religiøses verden. Fordi det vil være umulig å styre – det være seg et trossamfunn eller en hel planet – dersom det samtidig eksisterer større og mindre elementer som mener seg uavhengig av sentralt dirigerte forordninger. Da er selv globalistene tilbake til de tidligere nasjonalstatenes utfordringer. Følgelig skjønner vi at det er maktpåliggende for NWO å eliminere alle slike fremtidige stridspotensialer.
Rense harddisken
Religiøse forestillinger foregår imidlertid som kjent mellom ørene på den enkelte. Hva kan derfor global-regissørene foreta seg for kraftig å redusere denne splittende utfordringen til en kommende enhetlig verdensregjering? Ettersom erkebiskoper, mullaer, rabbinere, kalifer, metropolitter, yppersteprester, brahminere og andre mer eller mindre religiøse opportunister har maktet å regelrett kuppe hjernene til sine tilbedere og medtroendes tankeverden fra barnsben av, må det meget sterk lut til for å rense harddisken. Vi snakker “control/alt/delete”. Eneste reelle mulighet er at de troende selv opplever at gudene deres ikke leverer. Hele vitsen med en gud er jo at vedkommende er sterkest og alltid har det siste ordet i en sak.
Krigsgudene må elimineres
Den største trusselen mot planetarisk enhet er i manges øyne de tre opprinnelig abrahamittiske religionene vi finner i Midt-Østen Det er jo her de splittende krigsgudene kjører full pakke med sin dødelige last. Eneste varige vei ut av uføret er her å få de krigende partene til å innse at gudene deres ikke makter å beskytte dem. I den grad at det fullstendig står om livet. For både religionene, kulturene og den enkelte. Dette har gutta boys i globalist-sfæren skjønt. Vi ser derfor denne gjengen pøse på med våpen og ammo til alle partene i Midt-Østen. For deretter å formane dem til å være snille mot hverandre. Deep state foreskriver hele tiden hvor bombene skal eller ikke skal kastes. For man kan jo ikke kvitte seg med hovedproblemet om den ene parten vinner for tidlig. Biden formaner i øyeblikket Israel til ikke å bombe Irans atomanlegg – ennå. Samtlige krigsguder må nemlig her lide en så varig smell at de kan skrives ut av historien en gang for alle. Og da gjelder det å få partene til å komme så på hæla at de tyr til ABC-våpen. Med påfølgende giga-utryddelser. Først da kan global-eliten fremstå på FN’s talerstol med alvorlige miner og A) spørre hvor det ble av de stridende guder? Sover de? For B) å fortelle verden at religiøse stater ikke lenger kan tillates, men stilles under FN’s jurisdiksjon og kontroll.
Makan til helvete
Den nåværende verden kan knapt leve særlig lenger med splittende, krigerske religioner. Og hva da med en kommende verdensregjering? Krigsgudenes tid må i alle sammenhenger avvikles og fjernes fra sine ødeleggende posisjoner. For globalistenes del har selvsagt mega-importen av gudevarianter til Vesten gjort jobben med å ødelegge vestlig nasjonalisme og således bane veien for New World Order. Men nå er snart tiden kommet for å ødelegge også denne “redskapen”. En nabo fortalte meg at det er nettopp dette også Bibelen sier. Den religiøse “skjøgen skal brennes opp som med ild”. “Og lyden av brud og brudgom skal ikke lenger høres i henne”. Slik kan man visst også lese bokji. Det mange imidlertid skjønner stadig oftere er at det i hovedsak må ha vært fanden som leser og tolker skriftene. For maken til helvete som disse 66 brevene forfattet innerst i Middelhavet har avstedkommet, “til menneskenes beste” skal man vel egentlig lete lenge etter. Her har det ikke vært nødvendig å vente til det hinsidige.
