Sosialistenes evige runddans!

Av Vox

Reinspikka sosialisme har mange likhetstrekk med religion. Tilhengerne har funnet livets eneste rette ståsted. Når de positive resultatene uteblir dukker ikke ydmykheten opp. Tvert om er alle feil “de andres skyld”. Bare de får litt tid til på seg  så skal verden få se gromsakene. Når også dette viser seg å være en ønskedrøm, begynner det byråkratiske sensur-maskineriet sitt arbeid med å skjule begredelighetene. Før det hele kollapser har folket lenge funnet de mest intrikate veier ut av dævelskapen. “Staten later som de betaler, så vi later som vi jobber”, er devisen. Menneskene er nemlig ikke så mye annerledes enn dyreriket for øvrig. Hvem går lidenskaplig løs på oppgaver som kun har til hensikt å fore opp “proletariatets diktaturvelde”?

Vi lærer aldri

Men ikke før har endelig ett nytt mangeårig forsøk på å inndra andres midler til fordel for seg selv eller presumptivt “trengende” nådd den evige runddans’ endeholdeplass, så står nestemann i køen klar til ny dyst. Enkeltmenneskets relativt kortvarige visitt på kloden vår gjør det mulig å restarte den samme prosessen på ny og på ny. Nye mennesker uten erfaring står alltid klar til å narre eller narres. Mundus vult decipi – verden vil bedras – skrev Sebastian Brant allerede i 1494 i sin berømte bok “Narrenes skip”, der han ironiserer med det samme tema. Det ser ikke ut til at vi noensinne lærer.

Friheten som forsvant

Selv om vår kulturs hovedbyggesten formulerer i klartekst at “til frihet har Kristus frigjort oss”, eller “ikke skal en bygge og en annen bo, ikke skal en så og en annen høste, men enhver skal høste frukten av sine egne henders gjerninger”, så står det alltid prester og prelater klare til å undertrykke oss og bestemme hva som er til beste for oss – endog på vegne av Skaperen selv. Du og jeg er nemlig et fantastisk potensiale for alle som trenger andre til å brødfø seg. Eller sosialisme som det også heter. Og selvsagt med diverse trusler i bakhånda. Her er det jo alltid “frivillig” som det heter i festtalene. Eller, vil du ikke så skal du, som formulerer virkeligheten mer eksakt. For denne gjengen har selvsagt ingen planer om å slippe go’bitene fra seg frivillig.

Genistreken

Sosialist-arkitektene av det globale slaget har imidlertid denne gang ikke planer om å gå på noen fremtidig smell når fruktene blir for tydelige selv i folkedypet. Derfor må følgelig betydningen av begrepet demokrati omformuleres.  Fra å relateres som “folkestyre”, til å bety at det i stedet er det politikerstyrte byråkratiet som representerer demokratiet. En hver kritisk omtale av dette monsterveldet er således å likne med angrep på demokratiet. Smart ikke sant? Derved nuller man i samme slengen ut folkets rett til å være annerledestenkende. Og vips sementeres elitens makt for all fremtid. Og derved var det sannelig også slutt på menigmanns mulighet til å påvirke noe som helst. En genistrek i manipulative diktator-kretser. Samtidig har man dessuten fylt opp alt av institusjoner, utvalg, komiteer, departementer & co med uhorvelige mengder stemmeberettigede entiteter som har til oppgave å finne på stadig flere detaljer de kan ta styringen på i ditt liv. Og disse vil selvsagt aldri selv ymte noe negativt om sitt eget livsgrunnlag.

Skrem folket til lydighet

Og nåde den fåming i folket som denne gang skulle finne på å heve sin kritiske røst. Da kommer responsen prompte via det nye sannhetsministeriet (Faktisk.no) som allerede nå skal motta hundre millioner kroner for offentlig å “arrestere” folk med feil meninger. I demokratiets navn må vite. Slik skremmer man livskiten av den øvrige befolkningen, som bare har mer enn nok med å få endene til å møtes mens de strør skattepengene sine over i lommene på sine velgjørere. Dette er sosialisme realtime. For med en ny verdensorden finnes ikke lenger noe sted å flykte. Et hvert slikt “opprør” vil sporenstreks tas hånd om av politiske spanere med alle rettigheter. Og da er  vi der det hele startet. I dyreriket. Der flokklederen kan gjøre hva han vil med sine lydige undersåtter. Da fortoner kjapt presteskapets varierende helvetestrusler seg formodentlig som bagatellmessige mot det nye, evige sosialistiske paradisets velsignelser. Der DU er slaven som eter ditt brød i ditt ansikts sved til gagn for de nye guder. For det var jo slik du ville ha det når du ga dem din stemme. Var det ikke det da..?