MC-klubb dominert av ikke-vestlige kriminelle forbys

Høyesterett har for første gang i norsk rettshistorie forbudt en MC-klubb under den nye loven fra 2021. Klubben Satudarah MC, som har vært assosiert med vold, narkotikahandel og skyteepisoder, blir nå ulovlig etter en rettsprosess som har satt fokus på organisasjonens kriminelle aktiviteter i Norge og internasjonalt.

Historien om Satudarah

Satudarah ble grunnlagt i 1990 i Moordrecht, Nederland, av innvandrere og etterkommere fra den tidligere nederlandske kolonien Molukkene, som nå er en del av Indonesia. Den første avdelingen utenfor Nederland ble etablert i Antwerpen, Belgia, i 2012. Samme år åpnet klubben en avdeling i Duisburg, Tyskland. Satudarah har vokst betydelig i Europa, og i Nederland er den nå større enn den rivaliserende MC-klubben Hells Angels. I 2018 ble Satudarah forbudt i Nederland.

Les mer: De som advarte mot multikulturalismen hadde rett

Kriminell virksomhet og vold

Politimyndigheter har gjentatte ganger omtalt Satudarah som en voldelig organisasjon. Klubben har vært assosiert med alvorlige kriminelle handlinger som narkotikahandel, drap, utpressing og våpensmugling. I Tyskland har Satudarah nære forbindelser med Bandidos, som er bitre fiender av Hells Angels.

I Sverige ble klubbens voldelige rykte ytterligere befestet da en svensk mann, kjent som medlem av Satudarah, ble skutt og drept på et kjøpesenter i Malmö i august 2022. Politiet betraktet drapet som en del av et pågående gjengopprør.

Saken fortsetter under.

Satudarahs etablering i Norge og kriminelle aktiviteter

Satudarah etablerte seg i Norge i 2014, først i Stavanger og senere på Østlandet. Klubben har blitt omtalt som en såkalt 1%-klubb, et begrep som stammer fra USA på 1940-tallet, og som brukes om MC-klubber som plasserer seg utenfor det lovlydige samfunnet. Ifølge politiet har klubben i Norge vært involvert i flere alvorlige voldsepisoder, inkludert knivstikking og skyting i Lillestrøm og Oslo.

Hege Storhaug har vært en sterk kritiker av klubben. I en artikkel fra 2023 skrev hun: «Satudarah er kjent for knivstikking, skyting på åpen gate og andre alvorlige lovbrudd.» Hun understreket politiets bekymring for at volden utspiller seg i det offentlige rom og derfor kan ramme tilfeldige personer. «At volden tas ut i det offentlige rommet, er en annen bekymring politiet har,» la hun til.

Les mer: Teller noen liv mer enn andre?

Satudarah MC har blitt koblet til en rekke andre grove lovbrudd, inkludert narkotikakriminalitet, utpressing, kidnapping og vold. Ifølge politiets rapport Trender i kriminalitet 2018-2021 kjennetegnes klubben mer av kriminalitet og vold enn av motorsykkelkjøring. Satudarahs leder i Norge, en 38 år gammel mann med en lang kriminell historie, verken eier eller har førerkort for motorsykkel.

Ny lov gir politiet verktøy

Den nye loven fra 2021, straffeprosessloven § 222 e, gir retten hjemmel til å forby sammenslutninger hvis deres medlemmer har begått gjentatte alvorlige lovbrudd. Politiet har lenge ønsket å benytte denne loven for å bekjempe kriminelle MC-klubber, og Oslo tingrett ble bedt om å forby Satudarah i 2023. Selv om tingretten avslo påtalemyndighetens begjæring, ble avgjørelsen anket til lagmannsretten, som i januar 2024 konkluderte med at klubben skulle forbys.

Høyesterett stadfester forbudet

I oktober 2024 bekreftet Høyesterett at Satudarah skulle forbys, og understreket at foreningsfriheten i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ikke beskytter sammenslutninger som truer demokratiet eller andres rettigheter. I dommen heter det: «Foreninger med formål som direkte eller indirekte truer eller krenker demokratiet eller andres rettigheter og friheter, kan imidlertid ikke forvente den samme beskyttelsen som foreninger som er med på å opprettholde et levende og pluralistisk demokrati.» Dette melder Rett24.

Satudarahs advokat, Usama Ahmad, hevdet i 2023 at klubben var er oppløst, men politiet svarte at dette bare var et forsøk på å unngå forbudet. Ifølge politiet har klubben i realiteten bare byttet navn og fortsetter sin virksomhet under en ny identitet.

Hele den ferske dommen fra Høyesterett finner du her.