Landet som ga bort seg selv!

Av VOX

Man kan like eller mislike nasjonalisme. Men en kultur som ikke forsvarer sitt eget revir, har ikke livets rett. Slik er naturen for både mennesker og dyr. Det må selvsagt også selv en globalist erkjenne. Skal man opprettholde sin egenart, er det umulig å blande seg sammen med diametralt motsatte elementer. Da viser man at man ikke lenger ønsker å bevare sin egenart og arverett. I realiteten forteller man da at vi ser på innflytterne som dominante. Urbefolkningen har gitt opp sin egen underlegne rolle og ser på seg selv som recessiv og klar for å gis bort.

Vi må vekk fra kartet

Norge er et bittelite land på planeten. Vi har til nå hatt en overveiende unik og rimelig homogen befolkning. Dette mener de rådende politikerne straks må ødelegges. De synes åpenbart det er best for verden at de ytterst få skandinavene så snart som mulig underlegger seg verdens største giga-kulturer. Ja vi må vekk fra kloden. Bare slik kan verden etter deres skjønn reddes. Vi må rett og slett være villige til å dø ut. Ja forsvinne fra kartet som det heter. At migrantene ser på oss og våre ressurser som et lys i deres tidligere mørke er ikke vanskelig å forstå. De kommer jo fra overbefolkede områder der det nærmest ikke er plass til dem lenger. Dominante diktaturer  har dessuten gjort deres siste rest av håp om et verdig liv til skamme.

Reinspikka galskap

Men at en befolkning er villig til å legge seg flat og gi opp sin tilværelse er virkelig noe nytt og oppsiktsvekkende i verdenshistorien. Aldri tidligere har folkeslag og deres ledere sammen blitt kultur-suicidale på vegne av hverandre og med tilsynelatende friskt mot søkt seg mot historisk endeholdeplass uten å blunke. Dette til tross for at man har nådd et velstandsnivå nesten ingen andre engang har drømt om noensinne. Selv et utbredt antropologisk studium vil neppe kunne finne noe tilsvarende innen sosiologien. Det finnes vel få andre karakteristikker enn reinspikka galskap som er dekkende. Alt vi måtte eie mer enn andre på Tellus må tydeligvis sporenstreks gis bort. Det er i følge oss urettferdig at vi har det godt uten at alle andre også har det helt likt. Selv om deres diktatorer ynder å slå hverandre i hjel for å knekke hverandre og derfor aldri oppnår fred eller velstand.

Sovne stille inn

Og jo flere som infiltrerer vår kultur, og dess mer vi gir dem, jo mer krevende oppleves mange av dem. Dette er selvsagt ikke å undres over, ettersom vårt svar på dette er å gi etter for ethvert utspill. Nå er det vel ikke snart noe som overrasker oss som er vitner til dette studiet i kultur-selvmord. For lenger ned enn å legge seg helt flat på rygg er det vel ikke mulig å komme. Hadde jeg bare ymtet om dette scenariet for bare få år siden ville trolig psykiatrien fått noe å jobbe med. Nå er snart en slik virkelighetsbeskrivelse straffbar. For de som står bak vil ikke at urbefolkningen skal våkne av sin dvale og kreve dem til regnskap for galskapen. Vi skal nemlig ikke bare sove. Men snarere sovne stille inn – for alltid.

De ga oss vekk

Det mest forbausende er at det faktisk er mulig å manipulere befolkningen til å akseptere sin egen ødeleggelse. Selv om virkeligheten flyr en i øyner og ører nærmest over alt, så er de rammede livredde for å heve røsten og bare nevne at dette er det reneste vanvidd. Da blir du sett på som rasist, nazist, høyre-ekstrem og nærmest Adolf selv. Ingen vil ha noe å gjøre med verken dem som forteller dem sannheten, eller dem som forsøker å redde de siste restene av alt det deres forfedre brukte sine liv på å overlevere oss. Hadde dette enda bare vært en storfilm basert på hollywoodsk mareritt, så kunne man i alle fall ha våknet når det stod “the end” på lerretet. Nå er det virkeligheten vi skuer og det knøttlille folket lengst nord på kartet vil faktisk ha nådd “the end” innen få tiår. Grådige norske ledere ga oss bort – hele hurven.

Nordmenn – hvem var det..?

Og alt vi hadde klart å bygge opp for våre etterkommere ble gitt bort til mennesker som hadde bevist at deres land ikke maktet å ta vare på sine egne. Derfor var turen kommet til vårt revir. Og det er jo ikke vanskelig å forstå. Hvilken normal person sier ikke ja takk når Lotto på Hamar ringer? Ikke noe oppsiktsvekkende i det. At derimot den norske urbefolkningen fant ut at å gi bort alt vi eier ville gi oss en plass i historiebøkene som verdens snilleste, vitner om en dårskap uten sidestykke. Folk som ikke vil verne om seg selv gir enhver historie-forfatter så ubehagelige følelser at man i stedet forbigår vanviddet i taushet. Nordmenn – hvem var det..? Nei bla ‘heller videre!