Av VOX
Tradisjonell vestlig kultur er i fritt fall fra London til Snertingdal. Det er naturlig å spørre seg om hva som har skjedd. Hva kan være årsaken til at historiens mest vellykkede verdensrike snart ligger på ryggen og spreller. Og da er det umulig ikke å merke seg den største forskjellen fra tidligere tider. Mennene har overlatt mye av sin makt til det såkalte “svake kjønn” – kvinnene. Dette er i historisk sammenheng unikt og oppsiktsvekkende. Rett og slett et eksperiment som mangler empiri og som ingen kan vise til fruktene av tidligere.
Sosialismen
Menns rolle er tradisjonelt å beskytte flokken, holde fiender unna og skaffe mat. Foruten å befrukte kvinnen og derved sikre tidligere tiders “NAV” når sykdom og alderdom uvegerlig banket på. Kvinnen på sin side har tatt seg av hus, hjem og små barn. Men utover på nittenhundretallet dukket sosialismen opp på arenaen. Man mente naturstridig at alle burde være like. Kampen begynte derved med et forsøk på å femininisere mennene og gjøre kvinnene maskuline.
Narrativet om dominans
Det er imidlertid verd å merke seg at det i første rekke var sosialismens fedre – mennene selv – som startet denne prosessen. Marx, Engels, Lenin, Stalin og deres utall av lydige klakører maktet å lokke kvinner over hele den vestlige verden. De spilte effektivt på narrativet om at de var undertrykte, kuet av sine mannlige motspillere og at deres eneste vei ut av dette uføret var å riste av seg all mannlig dominans.
Frustrerte gutter
Vi befinner oss etter hvert nå så langt på tidens tann at det er mulig å ane fruktene av denne ideologiens tankegods og gjennomslag. Vi ser familiene ryker i hopetall. Barn og ungdom sitter tilbake med stort sett mødre som eneste forelder. Hun lærer selvsagt også guttene sine feminine løsninger på livets mangslungne vei. Kvinner har for en stor del tatt over lærer-rollene i skoleverket. Så heller ikke her får guttene noe mannlig incitament for sin livssyklus. Om frigjorte kvinner i det hele tatt vil ha barn.
Psykisk skadeverk
Til sist ser vi feminismens løsninger prege alt og alle helt fra toppen av samfunnet og nedover. Maskuline synsvinkler er borte som dugg for solen. Vi er vitner til et håpløst forsøk på å smelte sammen kjønnshormoner og kromosomer til en lapskaus. Men selvsagt går ikke et slikt eksperiment upåaktet hen. Å erklære naturen krig har da aldri avstedkommet annet enn katastrofale følger. Stadig flere gutter opplever derfor store psykiske skader. Vi ser et økende kobbel blivende “menn” havne på nervemedisiner og trygd. Like fullt tør ingen lenger å vurdere offentlig om denne utviklingen fortsatt er ønskelig. Menn er rett og slett blitt redde for kvinnfolkene. Feil ord og vendinger fører kjapt til skilsmisser med påfølgende tap av både barn og hus/hjem.
Råbarka menn
Og midt oppe i denne naturstridige utviklingens vei mot sivilisatorisk endeholdeplass, ønsker utrolig nok et flertall av kvinnene å importere råbarkede mannskulturer i hopetall til landet. Kulturer som ser på kvinner som totalt underlegne som følgelig må ha menn med seg om de bare skal utendørs. Og da solid innpakket fra topp til tå. Dette diametralt motsatte og ikke-kompatible scenariet griner i mot oss som det trolig mest paradoksale, oppsiktsvekkende og uforutsigbare det var mulig å tenke seg.
Blaute menn
Når vi daglig ser, leser og hører om hvor anti-feminint dette fremtrer som, så skulle en tro at førstesidene og frigjorte kvinnelige journalister daglig skrek opp i rasende vendinger mot kvinnediskriminering og mannsdominans. Men nei. Ikke bare hører vi knapt ett pip. Tvert i mot går “feministene” til anmeldelser og fullt motangrep mot svekkede hvite menn som bare vil beskytte dem og deres hevdvunne likestilte ståsted. Tydeligvis må det ligge en beundring nedfelt et eller annet sted i det nedarvede kvinnesinnet for nettopp den tradisjonelle maskuliniteten som ble borte på veien med blautgjorte, kjønnsnøytrale, servile, vestlige, tidligere menn.
Drømme-erobring
Er det da å undres over at hele den vestlige verden rauser utfor? Et hus som er i strid med seg selv kan ikke bli stående, sier bokji. For dominante mannskulturer må det jo da være svaret på deres høyeste bønner å innta et femi-samfunn som nærmest bare venter på å bli erobret – uten ett eneste sverdslag. Så her er det bare å legge seg på rygg og åpne både lommeboka og litt av hvert annet. Så får vi i hvert fall lov å eksistere i vår tidligere, egne nasjon et kvarters tid til før vi til sist er strøket av kartet som det svakeste landet verdenshistorien kunne oppdrive. Takket være…? Nei, det er nok for farlig å si før jeg har fått plass på aldershjemmet.
