Det er vel kun helt spesielt interesserte som husker fotballproffen Mushaga Bakenga (32) sin innsats på banen.
Bakenga spiller for tiden i en skikkelig bakgårdsklubb, Punjab FC i India;
Det er den 14. klubben på 15 år. Og det har sannelig vært langt mellom suksessene på banen. Han er imidlertid godt kjent for å komme i konflikt med klubbene han har spilt for.
Men selv om fotballferdighetene hans var og er, heller begrensede, så har Bakenga opplagt næringsvett. Bakenga oppdaget nemlig tidlig at det var mulig å oppnå både heder og få klingende mynt i kassa, hvis han bare ropte høyt nok om norske fordommer og rasisme.
Bakenga ser ut til å ha gjort tåpelige anklager mot Norge og nordmenn til sin hovedaktivitet her i verden. Pressen stiller selvfølgelig villig opp på hans ablegøyer.
I et langt intervju med Idrettsforbundet, som nylig er publisert, så kommer Bakenga med et vell av helt ubegrunnede allmenne anklager mot Norge og nordmenn.
I intervjuet får vi fortalt at han «advarer nordmenn mot å tro at vi er bedre enn vi er». Og selvfølgelig vil han snakke om sin store besettelse, nemlig rasisme. Bakenga uttaler:
«Jeg tror nordmenn flest har et bilde av at vi ikke har rasisme her. Derfor er det ekstra urovekkende at jeg opplever at det er så mye av det i Norge.»
Frekkhetens nådegave
Med andre ord: Bakenga forstår, og nordmenn bør naturligvis lytte til ham, og endre seg slik han vil. Kongoleseren har i alle fall frekkhetens nådegave.
De som er på jakt etter konkrete ting i intervjuet med Bakenga, vil bli skuffet. Hele den store rasismen han har opplevd i Norge dreier seg om fullstendige ubetydeligheter: Noen som har sendt han «drittmeldinger» i sosiale medier, «folk som ikke tenker over handlingene sine», «utrolig flau oppførsel» — og så videre.
Han sier også i intervjuet at «jeg har riktignok opplevd mer direkte rasisme i andre land, som i Midtøsten, Polen og på Kypros — hvor fansen min lagde apelyder overfor en motspiller, samtidig som jeg spilte samme kamp».
Den norske rasismen som er så grusom er tydeligvis «indirekte».
Vesten er på et spor jeg ikke liker
Bakenga kjenner opplagt ikke til sine begrensninger: I intervjuet vil han også leke utenrikspolitisk analytiker. Det synes tydeligvis Idrettsforbundet er storveis og siterer han på følgende:
«Hele Vesten er på et spor som jeg ikke liker – mot et høyreekstremt samfunn. Det skapes et skille mellom folk, i stedet for å samle folk. Dette er en forferdelig trend i USA med Trump. Du ser det også i Tyskland og tendenser i Norge. Den høyreekstreme siden dominerer mer og mer. Det er farlig.»
Det er ikke et vondt ord å finne om Kongo i intervjuet, men mot Norge og nordmenn sparer han ikke på kruttet:
«Vi må starte med å innse at vi ikke er så mye bedre enn andre land og vi må gå ned fra vår høye best. Vi er ikke best på alt i Norge. Men vi har potensial til å bli det, fordi vi har så mange gode verdier i bunn. Alt ligger til rette for at vi skal være best også det gjelder aksept for mangfold, men det er en god jobb å gjøre. Vi må innse problemet og jobbe derifra.»
Og de som vil spille fotball på å bare, ifølge Bakenga, «godta mangfold» og underkaste seg kurs hvor de skal bli fortalt hva som er rett og galt her i verden. Der skal slike oppegående personer, som nettopp Bakenga, fortelle dem det.
Bakenga avslutter med følgende:
«Jeg synes Norge er et veldig spesielt land. Ingen land er så fordomsfulle som Norge.»
Hvor blir da slike outrerte utspill fra en fallert og kunnskapsløs fotballspiller mottatt i den norske offentligheten?
Svaret er at Bakenga ble kåret til Årets trønder 2023 og fikk dermed NRK Trøndelag og Adresseavisens hederspris.
Ifølge NRKs oppslag om saken i 2023, så vant Bakenga etter at det hadde kommet inn hele 426 forslag. Men det var selvfølgelig streng regi på denne hedersprisen. En jury plukket ut kun fire som folk kunne stemme på; deriblant Bakenga. Man ville jo ikke ende med en feil type prisvinner, må vite. De som delte ut prisen var redaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby, og nyhetsredaktør i NRK Trøndelag, Nareas Sae-Khow.
Så hvorfor vant Bakenga?
Juryens begrunnelse for hvorfor Bakenga var en av finalistene er som følger:
«Selv om det har kostet, har han tatt kampen mot rasismen i fotballen. Han har vist at det fortsatt er skremmende vanlig at spillere, unge som voksne profesjonelle, blir utsatt for rasistisk hets.
Bakenga er et forbilde for dem som blir utsatt for det, og en viktig talsperson for alle som vil ha en rasismefri fotball. Det koster han å stå i kampen, men han gjør det likevel.
Utenfor banen bruker han mye tid på Jabez, en hjelpeorganisasjon han og familien startet i 2018 og som driver en skole for rundt 1000 vanskeligstilte barn.»
Nyhetsredaktør Nareas Sae-Khow i NRK Trøndelag uttalte til eget medium:
«Bakenga er en viktig stemme» og la til: «Mushaga Bakenga er en meget verdig vinner av Årets trønder. Det er ingen som helst tvil om at det han har gjort, betyr enormt mye for mange unge – både på og utenfor fotballbanen.»
Og – for å sette kronen på verket, så la Sae-Khow til: «For oss som har kjent rasisme på kroppen, så er det ekstra rørende å konstatere at trøndere virkelig setter pris på slike personer som Bakenga – som tør å si fra og virkelig lede an i kampen for inkludering og mangfold.»
Det er altså de to sammen:
De som har vært ofre for nordmenns rasisme. Her snakker vi virkelig om verdens undertrykte, altså: Mangemillionæren som har vært fotballproff og nyhetsredaktøren i NRK.
Bakenga gadd ikke engang dukke opp selv, men sendte sin søster Neema Bahati og mor Fiffi Namugunga for å sole seg i stråleglansen — på vegne av den undertrykte sønnen. Der står de med sine store glis i NRKs koseartikkel.
Adresseavisens redaktør, Kirsti Husby, som hever det dobbelte av statsministeren for å skrive litt i egen avis, la seg selvfølgelig på samme linje i hyllesten:
«Bakengas kamp mot rasisme er både modig og viktig. Han har over mange år vært et stort forbilde gjennom det å være en dyktig fotballspiller.»
Modig? Viktig? Et stort forbilde?
Hvem er det redaktør Husby har kontakt med ut over sin egen redaksjon, som hun kan befolke med sine ja-mennesker?
Men redaktør Husby hadde mer på hjertet: «Å bruke den posisjonen til å si tydelig ifra om diskriminering og hat, er til inspirasjon for alle — og ikke minst til stor hjelp for de som opplever rasisme i hverdagen.»
Inspirasjon for oss alle? Kan hun ikke bare snakke for seg selv?
Mushaga Bakenga har selv oppgitt til pressen at hans årslønn som omstreifende fotballspiller ligger på 6-7 millioner kroner netto.
Litt av et forbilde denne «Årets trønder».
