En omfattende hogst mellom Bergen og Oslo har vakt sterke reaksjoner blant miljøvernere og forskere. Firmaet Viken Skog har gjennomført en såkalt «clearcutting» av en flere hundre år gammel skog som huser truede arter. Dette har skapt debatt om balansen mellom klimapolitikk og bevaring av biologisk mangfold.
Skogen Viken Skog hugget ned, er en artsrik naturskog som anses som en «hotspot» for biodiversitet, ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som understreker Norges internasjonale ansvar for å bevare slike områder. De naturlige skogene er uerstattelige miljøer for sårbare arter som kun kan eksistere i uberørt skog. NINAs rapport slår fast at intensiv skogsdrift allerede har forårsaket et betydelig tap av viktige økosystemer i Norge og resten av Europa. Dette melder den danske avisen Information.
Flis til København: Klimatiltak eller naturødeleggelse?
Biomassen, i dette tilfellet i form av flis, sendes til København for å bidra til byens mål om å bli karbonnøytral. Ifølge en rapport fra Hofor, det danske energiselskapet som kjøper flisen, er bruken av biobrensel en del av en målrettet strategi for å redusere Københavns CO₂-utslipp.
Den norske biologen Sigve Reiso advarer imidlertid om at klimaambisjoner må balanseres med biologisk ansvar, og at slike hogster kan bidra til en irreversibel forringelse av naturskog.
Manglende kontroll?
NRK har avslørt omfattende problemer med kontrollen over skogsdriften. Det er skogindustrien selv som kartlegger skogområdene, en praksis som har ført til flere konflikter. Sigve Reiso beskriver det som et kappløp mellom vitenskapen og motorsagene, der skog med store naturverdier blir tapt før kartlegging kan gjennomføres. I flere tilfeller har NRK avslørt at naturkartleggere som er ansatt av skogbransjen, har vurdert verdifulle skogområder som lite viktige for biologisk mangfold. Eksempler viser også interessekonflikter og mangel på kompetanse blant kartleggerne, der noen er uten biologisk utdanning .
Naturvernforbundet har anmeldt Viken Skog for hogsten, og hevder at selskapet brøt reglene ved å hogge i områder som hadde kjent biodiversitet og truede arter. En representant uttalte at “felling av dødt treverk som har vært mer enn ett år dødt, bryter med sertifiseringsregler” som skal garantere bærekraft i skogbruket. Samtidig har Viken Skog selv rapportert en rekke «avvik» fra bærekraftsstandardene .
NRK har gransket de registrerte avvikene Viken Skog har unnlatt å rapportere på flere viktige naturverdier. Til tross for 200 dokumenterte tilfeller har selskapet aldri mistet sin sertifisering, og det understrekes at sertifiseringen forblir en utfordring for miljømessig ansvar i skogbruket .
Uoversiktlig fremtid for norsk naturskog
«Uten dokumentasjon risikerer vi et irreversibelt tap av naturverdier,» advarte 167 forskere i et felles brev til den norske regjeringen i februar. Reiso og andre frivillige forsøker iherdig å dokumentere biodiversiteten før naturskogene forsvinner, men tiden er i ferd med å renne ut.
Naturskog refererer til skog som er minimalt påvirket av mennesker, i motsetning til kulturskog, som er sterkt preget av skogbruk og annen menneskelig aktivitet. Naturskog defineres som skog etablert gjennom naturlig foryngelse, med lite menneskelig påvirkning som ikke har endret skogens struktur og økologiske prosesser betydelig. Et skille mellom naturskog og kulturskog kan trekkes fra 1940-tallet, da moderne skogdriftsmetoder som flatehogst ble vanlig.
Data fra Landsskogtakseringens periode fra 1986 til 2018 viser betydelige endringer i skogkategorier, der spesielt arealet med eldre skog (over 140 år) har økt. Andelen produktiv skog etablert før 1940 har derimot sunket fra 57 % i 1990 til 41 % i 2016, en nedgang på 28 % på 26 år. I 2016 utgjorde naturskog 2,1 millioner hektar, eller 30 % av det produktive skogarealet i Norge, uten registrerte inngrep etter 1940.
Historisk har norsk skog vært preget av intensiv hogst siden 1800-tallet, men denne eldre skogen kan i dag regnes som naturskog på grunn av minimal menneskelig påvirkning over tid. Framtidig behandling vil avgjøre om dagens kulturskog kan oppnå samme status.
