Av: Kjell Schevig
Norske politikere har innledet et offentlig-privat samarbeid med World Economic Forum (WEF) for å bekjempe klimaendringer, helsekriser og økonomisk ulikhet.
Mussolini skapte et fascistisk teknokrati hvor politikerne styrte i samarbeid med de italienske bedriftseierne. Erna, Jonas & co foretrekker en lignende korporativ styring som Mussolini, men fremfor å samarbeide med norske bedriftseierne, så har de bundet seg til den globale milliardæreliten.
Samarbeid?
På politikerspråket er samarbeid det samme som at Norge tar regningen. Et eksempel er Den globale vaksinealliansen CEPI i Oslo, hvor staten finansierer drift og produktutvikling, slik at eierne av alliansens legemiddelselskaper kan hente ut pengene som aksjeoverskudd i den andre enden.
Et annet eksempel er bærekraftsmålene, som i bunn og grunn er smarte forretningsplaner som gir de største selskapene konkurransefortrinn ved å påføre næringslivet unødvendige kostnader og byråkrati, slik at små bedrifter legges ned.
Da Erna Solberg innførte bærekraftsmålene på alle nivåer i forvaltningen vår, fordyret hun boligbygging, transport, infrastruktur, energi, matproduksjon og alle de andre levekostnadene våre.
Sveits-paradokset
Etter at Jonas Gahr Støre økte skatter og grønne avgifter til et helt urimelig nivå, rømte investorer, gründere og bedriftseierne landet. Paradokset er at hele hurven endte opp Sveits. Mangemillionærene bosatte seg i Sveits for å slippe unna politikerne, og politikerne reiste samme vei for å mingle med mangemilliardærene i Davos, som også er i Sveits.
Stigmatisering og kansellering
Begrepene fascisme og høyreekstremisme har mistet sin opprinnelige betydning og brukes som generelle skjellsord for å stigmatisere og kansellere meningsmotstandere. De såkalt progressive setter automatisk likhetstegn mellom nasjonalisme og høyreekstremisme.
Dersom du er motstander av globalisme og samkvemmet mellom milliardæreliten og den norske politikereliten; så vil de stemple deg som fascist. Selv om dette i virkeligheten er en projisering.
Dersom du misliker at utenlandske fondsgiganter forsyner seg av våre naturressurser og statssubsidier for å bygge vindkraft; så vil de stemple deg som klimafornekter.
Dersom du mistenker at milliardæreliten bruker klimaendringer og helsekriser som påskudd for å tilrane seg enda mer makt og rikdom; så vil de gjøre sitt ytterste for å sette deg i bås som konspirasjonsteoretiker og muligens også høyreekstrem.
Avstanden til folket
Etter skoletid jobbet Einar Gerhardsen som visergutt og som ung mann jobbet han som veiarbeider. I sine 17 år som statsminister bodde han i en borettslagsleilighet på Oslos østkant, for å kunne beholde kontakten med nærmiljøet.
Gerhardsen ble kalt landsfaderen på grunn av sin faderlige omsorg for den norske befolkningen. Hele hans politiske virke tok utgangspunkt i at nordmenn skulle få det bedre.
Gapet mellom Gerhardsens lederskap og den nåværende politikerklassen er betydelig. Erna Solberg og Jonas Gahrs Støre har ingen formening om hva hardt fysisk arbeid er, og siden de er mest opptatt av utenrikspolitikk så har de ikke noe nært forhold til nordmenn.
Einar Gerhardsens omsorg for nordmenn oppfattes i dagens politiske klima som avleggs og nasjonalistisk.
Erna Solberg og Jonas Gahrs Støre er globalister og er mest opptatt av samarbeidet sitt med FN, WEF og EU. Deres første prioritet er å redusere nordmenns karbonavtrykk, og det gjør de ved å senke levestandarden vår med inflasjonsdrivende skatter, avgifter og økte strøm- og drivstoffutgifter.
Men ikke bruk ord som forræderi eller landssvik for å beskrive den globalistiske politikereliten, fordi da risikerer du å bli fremstilt som fascist.
Innlegget er tidligere publisert hos nettstedet Avdekt.
Les også: Giovanni Gentile – Fascismens far
Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
