Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: David Olaussen
Det første naturlige spørsmålet blir: hvem står da bak?
Den siste tiden har det norske rettsystemet måtte punge ut millionbeløp etter millionbeløp i en rekke justismord saker.
Viggo Kristiansen ba om 90 millioner, men fikk den 25. mars i år 55 millioner, etter å ha vært fengslet i 20 år for drap og medvirkning til drap på Lena Sløgedal Paulsen(10) og Stine Sofia(8) på badetur i Baneheia 19. mai 2000. Et drap han aldri deltok i. Begge drapene ble utført av Jan Helge Andersen.
Nylig ble også fetteren til Birgitte Tengs tildelt en millionerstatning, denne gangen på 26 millioner kroner. Dette for nedsatte muligheter til alminnelig livsutfoldelse offentlig og privat. Fetteren fikk 43 millioner, hvorav 17 millioner var skatt. Jonny Vassbakk ble også mistenkt i saken pga. et DNA-funn på strømpebuksen til Birgitte.
Vassbakk måtte sitte flere måneder i varetekt og den psykiske belastningen av å bli dømt i tingretten gjorde at Vassbakk besvimte under opplesning av dommen. Han også har søkt om flere titalls millioner i oppreisning for «tort og svie».
Forsvareren til fetteren til Birgitte Tengs mente etterforskningen var så dårlig at den burde granskes:
“– Politikerne må komme på banen og sette i gang en gransking. Det har skjedd så mange feil i den her saken, helt fra starten.”
Som om disse sakene ikke har vært nok, frafalt de også siktelsen mot Tom Hagen forrige fredag. Også her forventes det et enormt oppreisningskrav, avhengig av Tom Hagens vilje til å søke om det. Aller helst ville nok Tom Hagen heller vite hvem som kidnappet kona.
Kidnapperne la fra seg et utpressningsbrev med krav om å sende 9 millioner euro i kryptovalutaen «monero» til en forhåndsbestemt konto. De som hadde sendt brevet hadde gjemt alle mulige identifikasjonsspor ved å bruke et VPN program for å beskytte sin online identitet. Et VPN program er nærmest umulig å hacke.
I mangel på alternativer begynte etterforskerne å mistenke Hagen selv for å stå bak kidnappingen og drapet på kona si, til tross for at det ikke var spor som tilsa dette på noe vis, ifølge forsvareren. Forsvareren mente politiet «La til rette for en svertekampanje».
Selv tok jeg meg tid til å gå igjennom sporene i saken. Jeg leste igjennom delen av trusselbrevet som ble publisert av VG i 2021, og bet umiddelbart merke i at personen(/e) bak, tilsynelatende kan hverken engelsk eller norsk. I utgangspunktet mente språkekspertene at det ble skrevet av en norsk person, men dette kan også ses i sammenheng med at Hagen ble hovedmistenkt i saken.
Det blir blant annet brukt “i” websiden, i stedet for den korrekte preposisjonen: “on” eller “på”. Gjerningsmennene kommer tydelig ikke fra et anglikansk-språklig land.
To av ordene i brevet er ikke direkte norske, selv om resten av ordene er på gebrokkent norsk, eller norsk-engelsk. Det første er “efter”, som kan ha vært en dårlig oversetting av “after” fra engelsk, ettersom ordet “vill” blir brukt som nokså åpenbart er oversatt fra engelske “will”. Men det er også slik at “efter” er oversettelsen som blir brukt på både dansk og svensk. Videre er ordet “avdelning” brukt, fremfor det norske “avdeling”. “Avdelning”, med “n” mellom l og i, er utelukkende svenskt. I Danmark brukes «afdeling».
Dette fikk meg til å søke opp lignende saker som Hagens sak i Sverige.
Utrolig nok er det haugevis med nesten prikk like saker som Hagens sak, nettopp i Sverige. I brevene står det at hvis en ikke betaler 30.000 kr i kryptovaluta til en forhåndsbestemt konto, vil huset bli beskutt eller kastet granat på, og man skal ikke kontakte politiet.
Hvorfor i all verden har ikke politiet gjort en kobling mellom disse sakene, som framstår svært like, når flere andre koblinger som viste seg å være feil i sakene nevnt over har blitt gjort?
Felles for disse erstatningssakene er at etterforskerne har hatt tunnelsyn og de mistenkte anses skyldige inntil det motsatte er bevist, fremfor å være mistenkt, men fremdeles uskyldig inntil skylden er bevist utover enhver rimelig tvil.
