SVs nestleder og stortingsrepresentant muslimske Marian Hussein er innstilt som toppkandidat av nominasjonskomiteen i Oslo til stortingsvalget neste år. Dette melder NRK.
På de neste plassene på listen foreslås Sunniva Holmås Eidsvoll, Andreas Sjalg Unneland og Cato Brunvand Ellingsen. Dette kan bety at partiet satser på en kombinasjon av erfarne og nye profiler for fri til ulike velgersegment i Oslo.
Både Hussein og Unneland sitter på Stortinget for Oslo SV i den nåværende perioden, mens Kari Elisabeth Kaski, som også representerer Oslo, kunngjorde tidligere i år at hun ikke stiller til gjenvalg.
Les mer: Sør-asiatenes kamp for politisk makt i Norge
Nominasjonslisten blir endelig vedtatt under et nominasjonsmøte på Det Norske Teatret 2. desember. Her vil SVs medlemmer avgjøre hvem som skal fronte partiet inn i valgåret 2025.
«Feministen i hijab vant over den hvite, middelaldrende mannen»
SVs landsmøte i mars 2023 valgte Marian Hussein som ny nestleder, valget skapte debatt, ikke minst grunnet måten det ble presentert i mediene. Dagsavisens førsteside og ingress formulerte det slik: «Feministen i hijab vant over den hvite, middelaldrende mannen i SVs nestlederduell.» Denne fremstillingen har blitt møtt med kritikk fra mange nordmenn som betrakter Hussein som en muslimsk settler.
Saken fortsetter under.
Daværende Dagsavisen kommentator Synnøve Vereide Trampe (27) analyserte valget som et taktisk smart grep av SV. Hun uttaler: “Dette var nok et smart trekk.” Hun antydet at ved å løfte frem en minoritetskvinne, kan SV appellere til den voksende muslimske stemmeblokken som også tidligere har støttet partier på venstresiden, men som i stor grad har stemt på Arbeiderpartiet.
Les mer: Det etniske stemmemønsteret
“Ved å løfte en minoritetskvinne opp i ledelsen, kan SV fri mer direkte til en velgergruppe i vekst,” forklarte Trampe. Hun så muligheten for at SV kunne kapre flere stemmer fra innvandrerbefolkningen, en strategi som hun beskrev som nødvendig for partier som ønsker bredere representasjon.
Tidligere journalist i Document, Øyvind Thuestad var ikke imponert og kommenterte på Facebook:
“Dette er fremtiden: ethvert parti må rekruttere politikere fra alle etniske minoriteter. Bare slik kan man sanke klanens stemmer. Genialt. Representativt demokrati my ass. (Excuse my French)”
Trampe mente at Hussein, som har somalisk bakgrunn og er oppvokst på Stovner i Oslo, hadde en unik historie som appellerer til de verdiene SV ønsker å fremheve. Men valget av Hussein ble også stilt opp mot erfaringen til rivalen Lars Haltbrekken, som ble beskrevet som en erfaren organisator med spesialkompetanse på miljø- og strømkrisesaker.
“De som tok til orde for Haltbrekken som ny nestleder, la vekt på ‘solid organisatorisk kompetanse og kapasitet, med både ledererfaring og erfaring med forhandlinger,'” påpekte Trampe, før hun fremhevet hvordan Husseins bakgrunn ble vektlagt i en annen kontekst: “Marian er ‘Oslo-jenta fra Stovner’ og ‘et resultat av solidaritet og antirasisme.’ Hun er også den første innvalgte på Stortinget med afrikansk bakgrunn.”
Thuestad var ikke like begeistret og kommenterte: “Det eneste som betyr noe er pigment. Melanin. Dess mørkere, dess bedre. Er det ikke flott?! Dette er venstresiden, dere! Du vet, de aller mest rettroende i antirasist-kirken. De skriftlærde. Hyklerne.”
Les mer: Abid Raja advarer mot befolkningsutskiftning
Bryter kleskoden på Stortinget
Stortingets regler for etikette og kleskode er nøye nedfelt i Stortingets protokoll-håndbok. Disse reglene omfatter både uformelle og mer formelle antrekk som kreves i ulike sammenhenger. Ved spesifikke anledninger skal representantene følge retningslinjene for “daglig fint antrekk”. Dette innebærer mørk blå eller grå dress, hvit eller lys blå skjorte, diskret slips, enkle mansjettknapper og slipsnål.
Til tross for de klare retningslinjene har det vært flere tilfeller der folkevalgte har fått påtale fra Stortingets president for å bryte med kleskoden. I siste utgave av Stortingets forretningsorden fra 2021 står det at presidenten flere ganger har tatt opp brudd på reglene, som T-skjorter med politiske budskap.
Blant dem som har blitt påtalt er kjente navn som Steinar Bastesen, Hallgeir Langeland, Rolf Reikvam og Heikki Holmås. Kristin Halvorsen ble en gang påpekt for å ha et for kort skjørt, mens Bård Vegar Solhjell fikk tilsnakk for å bruke T-skjorte.
Les mer: Flere danske partier tar til orde for remigrasjon
Daværende stortingspresident i 2010 Dag Terje Andersen ga ikke Hadia Tajik refs for å bruke et palestinaskjerf i stortingssalen, og Marian Hussein har ikke fått tilsnakk av Gharahkhani for sin bruk av hijab.
