Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
EU og USA er i full gang med ny imperialisme. Siste land ut for det global-orienterte vestlige herredømmet er Georgia – Russlands nabo i Kaukasus.
Med sin lange grense mot russerne er de i likhet med Ukraina et perfekt oppmarsjområde for vestlige NATO-styrker. Det finnes ingen annen forklaring enn at hensikten er å omringe Russland i deres intimeste nærområder. I den grad at de mykgjøres med tanke på fremtidig underkastelse.
Skal New World Order kunne gjennomføres må “Russland-problemet” løses. På samme måte som man fikk eliminert den russisk-vennlige Janukovitsj i Ukraina, er nå neste steg å ta for seg den nyvalgte regjeringen som fikk flertall – “Georgias Drøm”.
“Fransk” president
Det virker ikke som Anglo-Amerika og Europa bekymrer seg for konsekvensene av sin ekspansive utenrikspolitikk. Global-eliten har bestemt seg for at det er nå eller aldri. Uten hensyn til om millioner av georgiere, russere eller europeere må lide døden. Og aller helst uten at det blir noe blodsøl i New York.
Det er den kvinnelige, pro-vestlige presidenten Salome Zourabichvili som nå går i spissen for å underkjenne det nylige valget. Selv om valgfusk ikke kan bevises, hevder hun standhaftig at det var rigget til Russlands fordel. Til tross for sitt georgiske statsborgerskap er hun født i Frankrike og har arbeidet som Frankrikes diplomatiske ambassadør i Georgia. Det er litt av en kombinasjon!
Skvis mellom øst og vest
Hovedstaden Tbilisi regnes av både EU og USA for å huse russisk-vennlige elementer og må derfor følgelig fjernes. Det er ikke lett for tradisjonelle europeere å atter se for seg tyskerne og Ursula von der Leyen – åtti år etter forrige gang – søke nytt fotfeste i øst. Men nettopp dette ser altså ut til å være EU’s nye utenrikspolitikk.
Georgias nyvalgte statsminister Irakli Kobakhidze påpeker at det ikke er mulig for Georgia å ignorere deres viktigste bånd til deres mektige nabo. Samtidig er han ikke avvisende til handel og vandel med Europa, og EU-medlemskap er ikke en umulig tanke.
Georgias skvis mellom øst og vest handler om å være pragmatisk uten å ende opp som oppmarsjområde for ny vestlig proxy-krig mot russerne. Handel og turisme med deres nærmeste, store nabo er imidlertid naturlig for dem å fortsette med.
Folk redd for å bli nytt Ukraina
Ungarns statsminister Viktor Orban er en europeisk politiker som ikke ønsker at hans land skal ende som en militær slagmark fordi et fallende vestlig imperium forsøker å skjule og forsinke sin vei mot finansiell kollaps ved å fortsette sin global-imperialisme.
Han var derfor den første politiker som reiste til hovedstaden Tbilisi etter valget for å gratulere georgierne med valgresultatet. Hans inntrykk er at georgierne slett ikke ønsker seg å bli et nytt Ukraina. Samtidig er den vestlige manipulasjonen etter hvert så formidabel at regjeringen har valgt å forby vestlig-finansierte NGO’ers innflytelse. Ved hjelp av lover som anser NGO’er som er finansiert av eksempelvis utenlandske Soros-stiftelser med mer enn 20 prosent av budsjettet som statsfiendtlige.
Vesten jobber for polarisering
Like fullt ser vestlige interesser ut til å jobbe for fullt med å polarisere landets innbyggere. For om mulig å få hele landet til å vende seg bort fra Russland og hen i mot EU og NATO. NATO er som alle som følger med i timen ikke lenger en eksplisitt forsvarsallianse medlemslandene i mellom, men snarere konvertert til en militærallianse der de mener at angrep er det beste forsvar.
I dette landet med rundt 4 millioner innbyggere – mindre enn Norge – finnes det rundt 30 000 slike Non Governmental Organisations med hovedsakelig vestlig finansiering. Det er derfor ikke uten grunn til at store deler av folket frykter en ny begynnende vestlig “farge-revolusjon” som vil avstedkomme borgerkrig-liknende tilstander og regjeringsskifte.
New World Order her også
Innbyggerne presses imidlertid på grunn av vestlig infiltrasjon paradoksalt nok stadig mer i armene på Russland og Kina med økende østlig handel. Fortsetter denne utviklingen kan det få den vestlige global-eliten til å forsøke seg på liknende tragedier som vi ser nettopp i Ukraina. New World Order har på mange måter antatt en nesten religiøs karakter for tilhengerne.
Vi ser det over hele Vesten – også her hjemme i Norge. Og våkner vi ikke snart av den materialistiske dvalen, så ender vi med en tredje verdenskrig like om hjørnet. Og det er både et trist og unødvendig endelikt for et folk som trodde seg trygge under det de anså som en tilsynelatende troverdig og balansert ledelse.
