Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Ole Hansen.
I dagens akademia er det tydelig at en form for intellektuell ensretting er på fremmarsj, og her kan Karl Poppers filosofi tilby et kjærkomment korrektiv. Popper, den østerriksk-britiske filosofen kjent for falsifikasjonsteorien, hevdet at en teori kun kan regnes som vitenskapelig hvis den kan motbevises. Dette er i sterk kontrast til dagens woke-ideer, der enkelte argumenter ser ut til å være “utenfor kritikk” – eller i praksis, uangripelige.
Et eksempel på dette er hvordan akademiske studier rundt “mangfold” ofte hylles som ubestridelige sannheter. Studier hevder at mangfold i team og styrer skaper bedre resultater, men hvor ofte ser vi motsatte funn få samme publisitet? Popper ville spurt: Hva om mangfold ikke nødvendigvis gir bedre resultater – ville vi noensinne fått høre om det?
Popper mente at teorier som ikke kan falsifiseres, kun tjener til å bekrefte sitt eget verdensbilde – slik som marxismen og freudianismen i hans tid. I dag ser vi noe lignende i hvordan wokeness preger akademia, hvor forskere risikerer sanksjoner hvis de kommer frem til “feil” resultater, eller stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Et eksempel er den Harvard-baserte forskeren Roland Fryer, som publiserte funn om rase og politi – funn som stred imot det etablerte narrativet. Resultatet var en bølge av kritikk, og i tillegg opplevde Fryer alvorlige konsekvenser for karrieren sin.
Om vi virkelig ønsker sannhetssøken i akademia, må vi våge å stille spørsmål ved disse ukritiske “sannhetene” og våge å slippe løs det Popper kalte en “institusjonalisert motbevisning.” Dette ville tillate en reell og åpen diskusjon hvor mangfold av mening og ideer får blomstre – ikke bare når det passer det rådende narrativet.
Popper burde derfor gjenopplives som en intellektuell veileder for vår tid, slik at vi kan skille vitenskapelige sannheter fra det som i realiteten er politiske dogmer. For hvis vi ikke kan utfordre en teori, hvordan kan vi da være sikre på at den er sann?
