Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av VOX
Både Jonas og Erna er fullstendig fiksert på å være hele verdens sosialkontor. Det er ingen annen måte å se Stortingspartiets politikk på enn at både oljefondets midler og kraftig skattlegging skal bidra til å bygge opp fremmede fiasko-land worldwide. I særlig grad de områder på planeten som ikke er i stand til å holde fred med sine naboer. Og som følgelig starter terror og krig i tur og orden. Fredspris-landet bør således like greit løpe linen helt ut og snarest fase ut Nobels testamente og omdøpe hele farsen til Krigsprisen.
Uten skam eller rødme
Milliardene triller ut i all verdens bunnløse, dåraktige sluk. Men om norske barn gråter i strie strømmer fordi skolene deres i hopetall nedlegges fortløpende, snur politiker-eliten seg bare vekk uten den minste rødme eller skam. Tradisjonell medmenneskelighet er forsvunnet som dugg for solen når deres eget land faller sammen og veiene mest av alt minner om en sveitserost hva høl og humper angår. Uten helsefaglig bakgrunn vil jeg ikke stille den mentale diagnosen på slik adferd mot deres nærmeste. Men såpass har jeg lest at jeg vet det finnes dekkende medisinske forklaringer på fremferden.
Moral
Moral handler om hvordan vi tenker når vi tar beslutninger. Det refererer til prinsippene og verdiene som styrer våre handlinger og oppfatninger om rett og galt. Det er åpenbart at “det nye Norge” har satt seg fore å endevende alle våre nedarvede tanker om rettferdighet, trofasthet og tillit. Hva man sier før valgene fremstår som ren parodi for de som følger med på virkeligheten. Mens skolene før lærte den oppvoksende slekt det alle anså som livsnødvendig for samfunnet – eksempelvis verdien av sannhet kontra løgn – er alt nå snudd fullstendig på hodet. Og resultatene uteblir ikke. Vi ser barn og ungdom spise nerve-piller for å stagge økende nevroser over all den flytende usikkerheten som omgir dem. Men heller ikke slike oppsiktsvekkende tegn i samfunnet får eliten til å spørre seg om det kanskje kan være et resultat av deres egen politiske “medisin” der alt skal være tillatt.
Umoral river oss ned
Ved å endevende tusenårige verdier – som den tradisjonelle familiens plass i stabile og trygge samfunn – opplever vi nå fruktene av alt det umoralske oppkoket det nye politiske eksperimentet har bragt med seg. Skilsmissene florerer vilt. Rusavhengighet river ned samfunn-strukturen. Kriminalitet, vold og perversjoner tar i økende grad plassen til god, gammeldags moral. “Ny moral” er rett og slett det vi før kalte umoral. Og hva annet enn umoral kan det være å jobbe for at alt det som gjorde Norge til et av verdens beste land å bo i skal svekkes og knuses helt ned til de minste bygdesamfunn.
Svik mot land og folk
Og midt oppe i hele dette konglomeratet av djevelskap er det viktigste for de styrende å sende uuttømmelige lass med penger til aggressive kulturer der det tilsynelatende aldri kommer til å bli fred før det bare er en eneste mann igjen. Og han bør vel trolig heller ikke ha to armer. Det er utrolig trist å erfare at gamlelandet ikke lenger har noen dominerende plass i de regjerendes hjerter og sinn. Mange vil naturlig nok spørre seg om hvordan det kunne gå slik. Med økende antall mord, knivstikkinger, narkotika, nevrotiske ungdommer og svik mot land og folk til fordel for å gi seg hen til all verdens krigerske kulturer.
Narret trill rundt
Den vanlige landsens kvinne og mann ble rett og slett narret trill rundt. Og denne gangen så grundig at til og med mor go’hjerta i dalstroka innafor trodde på de fagre løftene. Når det nå snart er umulig ikke å se hva landet egentlig er verd i elitens øyne, er hvermansen så sjokkerte at det krever tid å svelge sjokket. Dessverre er tid det vi har minst av for å avverge vår egen undergang. Med nedlagte skoler og barnehager, ødelagte veier, masseinnvandring av ikke-kompatible kulturer, sykehuskøer, lærermangel, massiv umoral og krigsretorikk på helt andre kulturers vegne. Om dette ikke snart snus trill rundt, vil det om bare få år ikke finnes noe Norge å redde. Det som var verdens rikeste og verdens beste land å bo i. Tålte vi ikke å ha det godt?
