Statistikk fra SSB for 2023 viser at utenlandsfødte nå mottar 69 prosent av den totale sosialhjelpen i Norge, hvilket utgjør 6,7 milliarder av de 9,7 milliarder kronene utbetalt. Denne utviklingen skaper bekymring hos Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth.
– «Det er veldig bekymringsfullt at det er en stor økning i hvor mye av sosialhjelpen som utbetales til utenlandsfødte. Det viser at vi ikke får innvandrere raskt nok ut i jobb, og at mange blir gående i passivitet,» sier Lønseth til Nettavisen.
Kilde: SSB. Last ned data. Laget med Datawrapper.
Mye av økningen kan tilskrives ukrainske flyktninger; i 2023 mottok 10.778 ukrainere økonomisk sosialhjelp, noe som ifølge SSB står for en betydelig del av veksten blant utenlandsfødte. Men Høyre påpeker også en økning blant andre utenlandsfødte og norskfødte.
Les mer: Oslo AP bekrefter at Oslos innbyggere har siste prioritet
Strengere krav for innvandrere
Lønsth understreker behovet for flere og tydeligere krav for innvandrere, blant annet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Hun mener krav om aktivitet først bør stilles til dem opp til 40 år:
– «Vi må stille flere og tydeligere krav til innvandrere som kommer til Norge. Innvandrere er overrepresentert på sosialhjelpsstatistikken. Vi vil stille krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, først opp til dem som er 40 år,» sier hun til Nettavisen.
Til tross for Høyres velkomst av 80.000 ukrainske flyktninger til Norge, kritiserer Lønseth regjeringen for ikke å ha lykkes med å få innvandrere ut i jobb, inkludert ukrainere. Hun peker på behovet for mer effektive tiltak for å sikre at innvandrere kommer seg i arbeid.
Les mer: Færre norske elever og mer vold
Forslag fra Høyre
Høyres partiprogramforslag for 2025-2029 inneholder konkrete forslag for å møte utfordringene knyttet til sosialhjelp for innvandrere:
- Innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, først opp til 40 år.
- Holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene fremover.
- Stramme inn vilkårene for familiegjenforening og vurdere å innføre forsørgerkrav.
- Nye krav om norskprøve-beståelse kort tid etter ankomst, etter dansk modell.
- Returnere asylsøkere som har vært i trygge land før de ankom Norge.
– «Velkommen etter», sier Tonje Brenna
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tar imot Høyres forslag med et smil.
– «Jeg har lyst til å ønske høyre velkommen etter. De forslagene Lønseth presenterer er ting regjeringen allerede har gjennomført. Men det er fint at Høyre har fått et engasjement for god integreringspolitikk,» sier hun under et besøk til Caritas i Oslo ifølge Nettavisen.
Les mer: Høy innvandring gjør at unge ikke kommer inn på boligmarkedet
Brenna trekker fram at regjeringen har økt arbeidsrettet introduksjonsprogram for flyktninger til minimum 15 timer i uken etter tre måneder.
– «Vi har arbeidsrettet introduksjonsprogrammet og gjort innstramminger som gjør at det lønner seg mer å jobbe. Det er helt riktig. Bruker vi ikke velferdssystemet til å understøtte arbeidslinja, så er det vanskelig å få folk integrert i Norge,» legger hun til.
Språkbarriere og vilje
Brenna hevder at språkbarrierer gjør det vanskelig å få ukrainske flyktninger raskt ut i jobb.
Les mer: Innvandring — hva koster det?
– «Det tar litt tid å lære seg språket for å komme i aktivitet. Men når forskerne spør ukrainerne om de ønsker å jobbe eller ikke, er det overveldende svaret ja,» svarer hun, og legger til at yrkesdeltakelsen fortsetter å øke blant dem som har vært lenger i Norge.
– «Det er naturlig at den gruppen som ankom sist, er de som i størst grad er underveis i kvalifisering og ennå ikke har kommet ut i arbeidslivet,» sier Brenna videre til Nettavisen.
