I en pågående kontrovers knyttet til behandling av filleristingssaker, uttaler Karl Melle, leder for Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) til Klassekampen, at kommisjonens vurderinger er basert på det som regnes som “allment akseptert kunnskap”. Debatten om filleristing, eller “påført hodeskade” som det nå ofte kalles, har de siste årene ført til flere rettssaker og gjenopptakelser, samtidig som kritikere stiller spørsmål ved både diagnosen og kommisjonens praksis.
Ifølge Melle kan fagfolk som ønsker å utfordre eller endre kommisjonens synspunkter, søke seg inn i DRK. Han argumenterer for at DRK gjør sitt samfunnsoppdrag ved å vurdere sakkyndige erklæringer opp mot rådende faglige normer, snarere enn subjektive synspunkter. “Det kan ikke være private meninger som avgjør hva vi konkluderer opp mot,” sier Melle. “Det er det rådende fagmiljøet som definerer den beste kunnskapen på et gitt tidspunkt.”
Siden 2005 har minst 19 personer i Norge blitt dømt for filleristing eller vold mot barn med hodeskader som resultat. Åtte av disse har begjært sakene sine gjenopptatt, og to saker er allerede gjenåpnet. Begge diagnosene “filleristing” og “påført hodeskade” har vært gjenstand for debatt, både nasjonalt og internasjonalt.
Henriette Willix, advokat og kritiker av DRK, har tidligere uttalt til Klassekampen at kommisjonen svikter sitt samfunnsoppdrag ved å innta et klart standpunkt i det hun kaller en “verdensomspennende faglig debatt.” Willix mener at en større reform av DRK er nødvendig for å sikre et bredere faglig perspektiv, og at dagens praksis ekskluderer viktige alternativer og nyanser.
Til dette svarer Melle til Klassekampen at DRK fungerer som en fagrevisor og er uavhengig. Han understreker at alle står fritt til å søke seg inn i kommisjonen, og at et uavhengig innstillingsråd under Justisdepartementet innstiller medlemmer. “Det ville være problematisk om vi utelukkende tok inn nye medlemmer basert på deres synspunkter i en fagdebatt,” kommenterer Melle. “DRK skal ha en fagrevisor-rolle, ikke være et forum for offentlige meningsutvekslinger.”
Torleiv Rognum, leder for gruppa for rettspatologi i DRK, har ikke besvart Klassekampens spørsmål om hva “allment akseptert kunnskap” innebærer på dette omstridte feltet. Melle utdyper at kunnskapsgrunnlaget for DRKs vurderinger alltid er i endring og basert på rådende forskning. “Allment akseptert kunnskap bygger på den forskningen som til enhver tid er tilgjengelig, og det kan endres etterhvert som nye funn kommer til,” sier Melle.
Debatten om filleristing og påførte hodeskader er en del av en bredere diskusjon rundt hvor langt rettsmedisin og rettssystemet skal kunne gå i å fastslå at vold har funnet sted basert på funn i et barns hode. Til tross for kritikken mener Melle at DRKs kvalitetskontroll og prosedyrer har styrket arbeidet. “Jeg tror det kritiske blikket har ført til at kvaliteten på de sakkyndiges erklæringer har økt,” konkluderer han.
Med henvisning til de nylig gjenåpnede sakene om påførte hodeskader, sier Melle at han forventer at gruppa for rettspatologi vil gjennomgå disse sakene grundig for å sikre at DRKs standarder opprettholdes og, om nødvendig, forbedres.
