Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Jerfr
Fornuften seiret i det amerikanske presidentvalget, og det blir nå sakte tilbake til virkeligheten. Selv fru Clinton gratulerte han smilende med seieren, og på grunn av kort lukketid, ble selv smilet klart på bildet.
Våre myndigheter har begynt tilvenningsprosessen til en ny hverdag. Den mentale pandemien, som etterfulgte det kinesiske biologiske angrepet på verden, og som har drevet verdens politiske venstreside fra naiv følelsesstyrt ondskap til det glade vanvidd – begynner å miste grepet, men vi må nå være ekstra på vakt mot de siste ødeleggende krampetrekningene.
Vår egen sjefshykler numero uno, værhanen Pompel, har gratulert sin venn Donald med seieren, og fått erstattet de to plomberingene som løsnet i prosessen. Hans rævslikker numero uno, Pilt, har rekonstruert sitt telegram, som ble til et puslespill med manglende biter – i seiersrusen, har fått limt mosaikken, og også sendt sin gratulasjon.
Etterpå sloss de om fokuset på Teams hvor de gråtende kondolerte sine islamske brødre i Midtøsten, før de måtte klargjøre bremseklossene for pengestrømmen til sine rekylvennlige oligark-venner i Ukraina, og fredselskende terroristvenner i Gaza.
Med henblikk på vissheten om at verden nå begynner å vende tilbake til to kjønn, og kjernefamilien med mann, kone og barn – får tilbake sin verdi, sliter lekekameratene nå med å finne sine egne kjønn. De klarer neppe å hoppe testiklene på plass, men kanskje de kan sparke dem på plass på hverandre, uten å grise til lakkskoene. Får de Jense-gakken med på tiltaket, blir det hele solidarisk og til hens hjelp også. Hvis de trekker hele prosessen ut på gata, kan de opptre med forestillingen i Pride-togenes svanesang, og i stedet for å dandere seg med Pride-flagget, kan de rulle rundt i gaten som en levendegjøring av det stolte flagget til Isle of Man.
Logikk og etikk vil igjen bli gangbar mynt, og verdens miljøpolitikk blir klort ur av bleiene til et autistisk og mentalt utfordret barn i Sverige, og hennes disipler – Gore og Kerry-the horse, i USA. Det vil atter bli lov å se mørkt på ting, uten å bli stemplet som rasist. Norge kan fortsette å produsere titaniumdioksid, til verdens store etterspørsel – selv om det er hvitt – til tross for stortingsplanten Gulatis frustrasjon over egen hudfarge. Men siden det var Norge som i sin tid industrielt utviklet det ettertraktede stoffet, som blant annet brukes for å gjøre hvitmaling hvit, har nissene i det norske Forskningsrådet satt av 12 millioner skattekroner, for å forske på hvordan norsk hvitmaling slik har gjort verden hvitere, og derved kan være forbundet med rasistiske holdninger.
Det er på høy tid at den mentale pandemien brenner ut, før det blir 1.april hele året.
Verdens store kriminelle og menneskefiendtlige organisasjoner vil komme etter, men det vil dessverre ta litt lengre tid. Det privatiserte WHO, må nok jevnes helt med jorden – her nytter det ikke å bytte ut den kriminelle ledelsen. Eierstrukturen må gjenspeile organisasjonens intensjon, og få ansvarlig ledelse på topp. EU må tilbake til sin samarbeidende intensjon, og skrape nazi-ætlingene ut av styre og stell. Satan bør ta sitt eget WEF med seg, når han nå må gi opp kampen for denne gang. Sist han angrep, endte det med selvmord og retrett i Berlin, når han skjønte han hadde tapt. Denne gangen var han så sikker på seier at han kom uten forkledning, og dannet WEF som plattform. Demonene Soros og Gates hadde forsikret han om at denne gang skulle de klare å rense planeten for mennesker – og rekke tunge til Vår Herre. Igjen må han stampe iltert med hoven, og returnere i kledelig forbannelse – til ny planlegging.
13.mai 1814 holdt presten Jonas Rein en flammende tale for Eidsvollsforsamlingen. I talen uttrykte han sin forakt for de nordmenn som hater tanken på et fritt og selvstendig Norge, i slik grad at noen, av ymse grunner, truet med å forlate landet. «Det er menn blant oss som truer med å forlate fedrelandet hvis det blir fritt», sa Jonas Rein i sin lange og flammende tale på Eidsvoll 13. mai 1814. Han ba dem ryke og reise, holde kjeft om hvor de kom fra og aldri vende tilbake – «Bort med Dem, lad Dem længe nok flye det Land hvis uægte Sønner de ere, kun at de vilde gjøre os den Tjeneste, at fortie fra hvilket Land de uddroge.»
Historien ville dømme dem hardt, mente han: «Og du, Norges odelsmann som nok har mer som binder deg til fødelandet, skulle du intet ville ofre, – men heller velge svensk herredømme! Og når en gang i tiden dine etterkommere, mens de arbeider som dyr under det uverdige adelsåk, mens de plages og sukkende leser i krøniken hva Norge, hva nordmenn en gang har vært – når de på den siste side i Norges krønike leser at da man skrev år 1814 etter Kristi fødsel, da solgte Norges menn deres gamle nasjons heder, deres frihet og uavhengighet, deres barns odel for en sum som hver mann kunne kjøpt en tønne korn for. Da vil de forbanne vårt minne og bittert spotte vår usselhet.»
Talen kunne vært holdt i dag – over 200 år senere. Det belyser prisen for å behandle vår egen verdifulle historie som restavfall.
Men hvem ville Rein siktet til som «disse uekte sønner» av Norge, i dag? Det ville utvilsomt bli landets Storting og Regjeringen. En samling umodne naive fjols – som med få edle unntak klapper landets grenser flate, fram-lefler og brolegger landets undergang. De bør TikTok’e seg ut av bleiene, og få tid til å behandle utslettet, før de får myndighet til å vedta samfunnsendrende tiltak, slik at de slipper å dra rundt i skumle strøk for å prøve ut det som de blir fortalt at samfunnet bør unngå. Mental alder bør gies større vekt enn fysisk alder, før taburetter deles ut.
Landets mediehus har gravlagt sine siste journalister, og totalt forlatt sin misjon. De peiser på mot landets og egen undergang, styrt av barn i evig trassalder som løper rundt i redaksjonene med veivende armer og tupeen i full fyr, og leende river ned alt som fungerer og kan knuses, før de setter seg ned og lar Ai hjelpe dem med å vinkle en reportasje slik at den kan fungere som søknadsannonse til en ledende stilling i APe-regjeringen.
Presten Rein ville nok ikke forbannet de som rømte landet, og tok med seg flyttbare verdier – for han visste at alle som ikke ønsket å ta det alternative økonomiske tapet ville gjort det samme, men han ville ha fordømt de virkelige landsforræderne – de som ødela grunnlaget for at utflytterne skulle forblitt i landet. Breddfull av rødgrønn misunnelse og hat ser de bare de økonomiske verdiene utflytterne tok med seg, og er totalt forblindet fra å se de virkelige verdiene som forsvant ut av landet med dem – Nytenkningen, «driven», Entreprenørånden – og dets enorme ringvirkninger.
I dag selger «disse uekte sønner og døtre», i skiftende regjeringer – vår heder, frihet, kultur og uavhengighet – på spot-markedet.
Det virker som at uansett regjering er de enige om retningen, men krangler så intenst om hastigheten, at Candy Crush’ene fyker mellom taburettene.
