Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Vestavind
Vi har gått fra et samfunn der vi hadde noenlunde stabil reproduksjon, til å være et samfunn i kraftig forfall. Fødselsratene er ikke bærekraftig og politikerne er smertelig klar over dette. Selv med høy fødselstall blant våre “nye landsmenn”, så er fødselsraten nå nede på 1,4 — og forskerne sier vi må ha 2,1 for å overleve som samfunn.
Alle som har et minimum av forståelse for tallenes klare tale, vet at vi står foran en kraftig befolkningstilbakegang og med de høye innvandrings-tallene, er det snakk om en befolkningsutskiftning. Det skjer langt raskere enn vi er klar over, hvertfall om du leser VG og lytter på NRK.
Svært mange kvinner velger å vente til de er 30+ med å føde barn, med alle de utfordringene dette medfører. Fertiliteten faller kraftig i denne alderen.
En annen utfordring mange opplever er å finne en passende partner, da de opplever at de attraktive partnerne enten er i et forhold eller ikke ønsker å forplikte seg.
Vi har en samfunnsmodell som gjør det svært økonomisk risikabelt å bli far, og dette ser man ved at flere og flere velger å ikke forplikte seg. Samfunnsøkonomisk er dette en katastrofe på lengre sikt.
Utfordringene mange har, sammenfaller ofte med det liv de har levd som singel. Noen tror det å ha en utsvevende ungdomstid med mange titalls partnere, ja noen teller dem i hundretalls, mener de har samme partner-verdi som én uten all denne slitasjen.
Dette fremstår som virkelighetsfjernt for de fleste. Selvsagt har det mye å si. Din fortid er ofte en avgjørende faktor for om noen ønsker å inngå fast forhold, og spesielt få barn med deg. Det er selvsagt unntak her også, men man kan jo stille seg spørsmålet om den man finner ikke bryr seg om din fortid.
Vi kan illustrere det gjennom bilkjøp. Er bilen kjørt 250.000 og har hatt 20 eiere, da er de fleste enig i at den ikke oppnår samme pris som en som har kjørt 30.000 og kun har hatt én eier. Har bilen i tillegg hatt flere skader, så blir det enda mindre attraktivt å kjøpe den. Uansett vil prisen gjenspeile de faktiske opplysning og historikk.
Nå vil mange si at mennesker ikke er biler. Ja det stemmer, men dynamikken er den samme, og partneren påtar seg mange forpliktelser. Da blir spørsmålet, hva bringer du selv til bordet?
«Gjør din plikt, krev din rett», sa Einar Gerhardsen. Vi har mye å lære som samfunn og yngre generasjoner bør ta dette til seg. Lever du et liv hvor du ikke bidrar til samfunnet, vil det forvitre. Det kan illustreres via manglende fødselstall og aldrende befolkning.
De samme menneskene som ikke har skaffet seg familie, krever samme kvalitet på eldreomsorgen og tjenesteytende næring. Når du ikke er med og bygger fremtidige generasjoner, sitter du faktisk med ansvaret for at samfunnet ikke lenger klarer å ivareta dine behov nå du trenger det.
Dette gjelder også gutta som har meldt seg ut av samfunnet og sitter hjemme og gamer. Du kan ikke forvente å finne dame når du endelig er klar i 35-40 årsalderen. Dere må ut og finne hverandre og jentene må slutte med umulig krav til sin fremtidige partner.
Samtidig som de må se på hva de selv bringer til bordet i et forhold. Når du er 30+ og har valgt å leve “livet” og hatt mange titalls partnere, da er det en illusjon å tro at du fremdeles kan plukke på øverste hylle. Menn med god jobb, god økonomi og dametekke velger ikke deg med en eller to unger som har vært gjennom en mengde forhold.
Det samme gjelder gutter(menn) på 35-40 år som går på byen med ølmage og overvekt og tror de nå skal skaffe seg dame. Om dere ikke er villig å inngå kompromisser vil dere ende opp bitre og ensomme.
