En dom avsagt av Oslo Tingrett 31.10.2024 gir et interessant innblikk i det indre liv i norske fengsler.
Fire menn, Mahamed Abdulkadir Mahamed (født 1985) og bosatt i Stovner Senter, Abdirahman Muhyadin (født 2001) og bosatt i Oslo, Hanad Abdulkadir Jama (født 1999) fra Oslo og Abirixman Elmi (født 2003) og bosatt i Oslo, var tiltalte for brudd på straffeloven § 272, dvs. for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk.
Kroppskrenkelsen som var tema i saken var ifølge retten grov fordi det særlig legges vekt på at den har hatt til følge sterk smerte eller skade, og for øvrig at den har karakter av overfall og er begått av flere i fellesskap.
Hendelsen som er grunnlaget for dommen er beskrevet i tiltalen: «Fredag 2. februar 2024 ca. kl. 19.00 i luftegården i Oslo fengsel, gikk de i fellesskap mot innsatte x og dyttet han slik at han falt på isen. Deretter sparket de han gjentatte ganger i hodet og på kroppen, slik at han fikk hevelser og flere overfladiske kutt i ansiktet. De medvirket til hverandres handlinger ved at de var i flertall og støttet opp under hverandres handlinger gjennom egen voldsutøvelse og atferd.»
I tillegg var en av de tiltalte for den første hendelsen, Mahamed Abdulkadir Mahamed, også satt under tiltale for overtredelse av Straffeloven § 271 for at han «Mandag 24. juni 2024 ca. kl. 10:45 i Ullersmo fengsel i Ullersmovegen 5 i Ullensaker, slo han x gjentatte ganger i ansiktet og mot overkroppen slik at x fikk et hovent øye, samt to kuler med sår i bakhodet som han blødde fra.»
Hovedforhandling ble holdt den 28. og 29. oktober 2024. Tiltalte Mahamed, Muhyadin og Elmi møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens første del. Mahamad erkjente ikke straffeskyld etter tiltalens del 2. Tiltalte Jama møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.
Ifølge rettens vurderinger så framgår det at den første episoden handlet om noe så trivielt som at den angrepne angivelig ikke hadde levert tilbake en lighter som han hadde bedt om å få låne. Da gikk de andre tiltalte innsatte til angrep.
Ifølge dommen så var det «en rekke personer i umiddelbar nærhet i luftegården mens dette pågikk, hvor noen dels prøvde å stoppe handlingene, i tillegg var det flere som observerte på et par meters avstand. Hele episoden fra fornærmede går i bakken og med spark mot hode og overkropp varte i ca. 20 sekunder.» Retten har lagt vekt på forklaringene til fornærmede og de tiltalte samt på videobilder fra luftegården.
Fornærmede fikk ifølge dommen hjernerystelse som følge av angrepet. Han fikk videre en stor hevelse over høyre øye, samt flere overfladiske kutt og merker i ansikt og hode. Fornærmede forklarte at han hadde sterke hodesmerter over lengre tid, og så svært dårlig på det ene øyet i en uke. Han var videre svært kvalm og gikk ned flere kilo i vekt.
Retten vurderte at kroppskrenkelsen er grov, slik at straffeloven § 272 kommer til anvendelse.
De tiltalte har forklart seg om provokasjoner som utløste handlingene. Disse er riktignok ikke straffriende. Og dermed dømmes de tiltalte Mahamed, Elmi og Muhyadin for grov kroppskrenkelse etter straffelovens § 272.
Med tanke på den fjerde tiltalte, Jama, er retten delt i skyldspørsmålet. Rettens flertall kom til at tiltalte Jama må frifinnes. Han forklarte at han innledningsvis dyttet fornærmede unna, da han prøvde å stoppe oppskaleringen. Med andre ord, Jama deltok ikke i voldshandlingene. Det er også uklart hvilken skikkelse på overvåkningsvideoen som er Jama. Konklusjonen blir dermed at Jama skal frifinnes.
For tiltalens del 2, så ender også retten på en frifinnelse. Dette fordi retten er kommet til at den ikke kan se bort fra tiltaltes forklaring om at fornærmede x har samtykket til volden, slik tiltalte forklarer. Det følger av straffeloven § 276 første ledd at straff ikke kommer til anvendelse ved samtykke. Aktor la også lagt ned påstand om at tiltalte frifinnes for forholdet. Tiltalte Mahamed frifinnes altså på dette punktet.
De domfelte Mahamed, Elmi og Muhyadin fikk altså en straff for det forholdet som de er funnet skyldig i. Retten er enig med aktor i at straffenivået for handlingen isolert sett er 90 – 100 dager. Retten legger imidlertid til grunn at volden ikke var uprovosert. I dommen framgår det at fornærmede har selv forklart at han opplevde tiltalte Muhyadin som «frekk» i forbindelse med at han lånte en lighter og at han spurte «hvorfor er du frekk», og at han da kalte Muhyadin for drittunge og sa at de måtte ha respekt for ham som er eldre, og spurte om «er du ute etter å sloss», eller «vil du sloss med meg?» og «vil dere sloss?».
Slik er altså omgangsformene på innsiden av norske fengsler.
Retten kommenterer også på at den angrepne mannen antagelig «omtalte de tiltalte som ‘negere’ og ‘somalere’, sistnevnte på en negativt ladet måte, ute i luftegården, rett i forkant av voldshendelsen.» Det heter videre i dommen: «Det vises også til at fornærmede har omtalt de tiltalte som ‘somalske pirater’ til politiet, og forklarer at han tidligere har brukt disse uttrykkene ‘på kødd’ overfor de tiltalte, ikke ment nedlatende. Fornærmede har selv forklart at han lett blir provosert, ‘jeg blir veldig sint med en gang’, noe som også kom relativt tydelig til uttrykk i retten. Han kan også lett oppfattes provoserende. Fornærmedes kroppsspråk på videoen, når han går bakover og gestikulerer, vendt mot de tiltalte etter å ha sagt ‘vil dere sloss e.l.’, kan oppfattes provoserende og eggende til slosskamp e.l., selv om han i og med at han går unna, mener at det var klart at han ikke ønsket det.»
Det er klart at vi har å gjøre med et heller ganske spesielt miljø i denne dommen.
Retten uttaler følgende: «Kommentarer på etnisitet og hudfarge er sårbart og krenkende, og det er forståelig at de tiltalte ble provosert. Det er på ingen måte straffriende ved så omfattende vold som det er tale om her, men retten mener det må få klar betydning for straffeutmålingen.» Dermed mener retten at provokasjonen i saken tilsier en reduksjon i straffen på i overkant av 30%, slik at utgangspunktet blir rundt 60 dager fengsel.
Det er verd å merke seg at retten legitimerer altså vold som respons på ord som de mener er krenkende med vurderingene i denne dommen.
Mahamed anses i dommen som den som setter i gang voldsutøvelsen, noe som også bekreftes av ham selv og av fornærmede. Ifølge dommen så fikk han fornærmede i bakken og sparket ham en rekke ganger, også mot hodet, mens han lå nede. Mahamed er tidligere dømt for flere voldshandlinger de siste årene.
Etter ulike vurderinger kommer retten til at straffen settes til fengsel i 45 dager.
For Elmi så vurderes det slik at han ikke startet voldshandlingene, men han gikk etter, bidro aktivt og sparket fornærmede gjentatte ganger mens han lå nede. Retten mener utgangspunktet må være drøyt 90 dager, men slik at det blir 60 dager når det er tatt hensyn til provokasjonen. Også Elmi er dømt flere ganger tidligere for vold. Han er også dømt i Borgarting lagmannsrett for drapsforsøk den 28. august 2024 og fikk en straff på fengsel i 5 år og 6 måneder. Den dommen er anket til Høyesterett.
Straffen for Elmi settes, etter ulike vurderinger, til fengsel i 21 dager.
For Muhyadin så slås det fast at han ikke startet voldshandlingene, men at han fulgte etter Mahamed og fornærmede og fornærmedes venn, samt flere andre. Han bidro aktivt og sparket fornærmede mot hodet gjentatte ganger mens han lå nede. Retten mener utgangspunktet må være i overkant av 90 dager, men slik at provokasjonen gjør at utgangspunktet er 60 dager.
Også Muhyadin er tidligere domfelt for vold. Det vises også til at Muhyadin sitter i varetekt i påvente av en ny alvorlig straffesak, som skal opp i Oslo tingrett på nyåret. Retten kommer samlet til at straffen for Muhyadin settes til fengsel i 45 dager
Offeret i saken har også søkt økonomisk oppreisning. Her har retten ifølge dommen vært i betydelig tvil, «særlig hensett til det omfanget av vold, som gikk langt og var alvorlig, men er kommet til at det i lys av provokasjonen, etter en samlet konkret vurdering ikke er rimelig å pålegge de tiltalte å betale oppreisning».
Med andre ord: Offeret får ikke en krone. Igjen en rettslig legitimering av vold mot de som kommer med det som retten mener er uakseptable ord.
De domfelte ble heller ikke ilagt sakskostnader ettersom alle de domfelte for tiden sitter fengslet og har liten eller svært begrenset økonomisk evne.