Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
«Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør», sa grunnleggeren av vår kultur – tømmermannens sønn.
Forsoning har preget våre samfunn i lange tider – blant mennesker av et godt hjerte og god vilje. Vi ønsker så inderlig vel å finne det minste vi kan la enhver tiltalt komme til gode.
Dette har preget våre liv i en slik grad at vi dessverre har senket guarden gjennom åtti gode år i det flotte landet vårt. Vi glemte at det faktisk finnes elementer som slett ikke har samme perspektiver på tilværelsen. Som slett ikke har som mål å elske sin neste som seg selv.
Hva om de ikke vil oss vel?
For hva om våre overtredere i stedet ikke bare vet hva de gjør? Men endog til tråkker på våre tusenårige oppøvde tradisjoner, moral og samvittighet. Ja simpelthen ser vår kultur som kulminasjonen av den største svakhet.
Og som ikke det er nok har bestemt seg for å misbruke vår oppøvde godhet til å løfte seg selv opp worldwide. Ved å tråkke oss ned i sølen. Moral er de normene, verdiene og holdningene som for oss avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig. Da er det rimelig kjapt å glemme at det faktisk finnes både kulturer, grupper og enkeltmennesker som har et helt annet syn på saken.
Like for like
Slik verden nå har ramlet inn i våre gamle stuer, ser det stadig oftere ut til at det iblant kunne vært riktigere å tilpasse vår nedarvede moral og heller tenke: «Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør.»
I rent selvforsvar og overlevelsestrang. Før vi utsletter oss selv fra kartet. Bokji forteller jo også at rettferdighet kan defineres som like for like, øye for øye, tann for tann og liv for liv. Uten at vi setter grenser for den allmenne adferd og bare forlanger at vi selv følger de respekterte normene, ender vi opp med at landet blir totalt splittet.
De sterkestes rett
Som kjent heter det at «et hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående». Og det kan ikke være tvil om at det er de sterkestes rett som vinner frem på denne arenaen.
Bøyer vi nakken vedvarende uten å kny er det slutten sa gutten. For hvorfor skal de som ikke deler våre prinsipper, og som ser oss falle til marken som døende fluer, vise oss respekt eller takknemlighet. De har jo bare beseiret en svakere kultur. Som med så mange andre tapere i verdenshistorien. Vi er naturlig nok deres slaver i deres verdensanskuelse.
Treffer de unge
Det er disse soleklare fakta flertallet av den eldre garde ikke har villet se. Og av en eller annen svekket grunn ser de ikke at de fremtidige fruktene av deres vanstyre først og fremst treffer de unge.
Før hele scenariet rammer etterkommerne med full tyngde. Og er irreversibelt. Så liten affinitet til sitt eget samfunn endte dagens politiske elite opp med, at de til og med blåste av alle alarmklokkene som hylte verre enn kirkeklokkene før en begravelse.
De ga blaffen
Vi må derfor be våre arvinger om den dypeste tilgivelse. Vi har skuslet bort alt deres arvesølv. All deres trygghet. Hele vår histories fantastiske moral og tradisjoner. Ja hele deres fremtid.
Det vi skulle levere videre som en kulturell ballast, er nå gitt bort til fremmede med helt andre syn på livet. Ikke minst de unge kvinnene som ikke lenger kan gå trygt på våre gater og veier. Dette er så i strid med hva fedrene ga oss, at vi burde rammes av himmelens omvendte normer. Tilgi ikke de av oss som ødela verdens beste land å bo i. For de visste hva de gjorde. Og ga blaffen..
