Tines KlimaMelk var så lite populær, at nå skal metanhemmere brukes i produksjon uansett. Mengden CO2 i lufta skal ned enten det er sunt for oss eller ikke. De har klimamål og Agenda2030 de skal oppfylle, må vite.
Pandemien har vist oss at vi ikke kan stole på verken de statlige organisasjonene som skal følge med på våre vegne, eller forskere betalt av firma med kun interesser for penger — ikke vår helse.
Det er mer penger i syke folk enn friske som ikke bruker dyre medisiner.
Tillit til ekspertise krever kritisk tenkning. Historien har vist at reguleringsorganer som EFSA, FDA og FSA ikke er ufeilbare. Pandemien minnet oss om at å stole blindt på eksperter kan være risikabelt.
Historiske eksempler viser hvor galt det kan gå: røyking ble en gang markedsført som helsebringende, kokain var slankemiddel, barn fikk drops med heroin for å bli roligere på kveldene, og barn ble sprayet med det giftige kjemikaliet DDT.
Det har dukket opp stadig flere studier som dokumenterer svakheter ved våre myndigheter. Ved å lese originalkilder kan man selv vurdere:
- Hvordan “akseptable nivåer” stadig økes uten grundig begrunnelse
- Manglende hensyntagen til total eksponering fra ulike produkter
- Forskjeller i individuelt forbruk som kompliserer risikovurderinger
Tusener av medisiner har blitt trukket tilbake hvert år etter å ha blitt erklært “trygge”. Dette understreker behovet for kontinuerlig kritisk evaluering av ekspertanbefalinger.
Tine Meieriers Bruk av Metanhemmere: Et Faktum
Tine SA, en av Norges største meieriprodusenter, har tatt i bruk metanhemmere, spesielt stoffet 3-Nitrooxypropanol (3-NOP) under merkenavnet Bovaer®, i et forsøk på å redusere klimagassutslipp fra drøvtyggere. Her er noen nøkkelfakta om dette initiativet:
Hensikt:
- Reduksjon av Metanutslipp: Metanhemmere brukes for å senke produksjonen av metangass i kuas vom, en potent klimagass.
Implementering:
- Fremtidsmelk: Tine lanserte “Fremtidsmelk”, som er melk produsert av kyr som har fått metanhemmere i fôret. Dette er et ledd i en bred klimastrategi for å møte landbrukets klimamål om å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030.
Kontroverser:
- Forbrukerreaksjoner: Det har vært varierende reaksjoner blant forbrukere. Noen ønsker initiativet velkommen for sin klimaeffektivitet, mens andre har uttrykt bekymring over mulige helseeffekter for både dyrene og menneskene som konsumerer melk fra disse dyrene.
- Markedsføring: Etter en initial skepsis mot spesifikt merket “klimamelk”, har Tine valgt å integrere melken fra metanhemmerfôrede kyr i sin ordinære produksjon uten spesiell merking, noe som har ført til debatt om forbrukernes rett til informasjon.
Forskning og Resultater:
- MetanHUB Prosjektet: Dette er et forskningsprosjekt ledet av Tine for å bygge kunnskap og dokumentere effektene av metanhemmere under norske forhold. Tidligere forsøk har vist en reduksjon på 15 prosent, lavere enn internasjonale målinger på 25-50 prosent, noe som skyldes variasjoner i fôrsammensetning og driftsforhold.
Sikkerhet og Regulering:
- Godkjennelse: Bovaer® er godkjent av EFSA for bruk hos melkekyr, men det er fortsatt diskusjoner rundt langtidseffekter og sikkerhet, inkludert potensielle helserisikoer som genotoksisitet og reproduktiv toksisitet.
Tines bruk av metanhemmere er et eksempel på hvordan næringslivet forsøker å tilpasse seg klimamål, men det viser også utfordringene i å balansere miljøforbedringer med forbrukersikkerhet og -tillit.
Kritisk analyse av helsekonsekvenser forbundet med 3-nitrooksypropanol (Bovaer® 10) hos drøvtyggere
Innledning
3-Nitrooksypropanol (3-NOP), som markedsføres under navnet Bovaer® 10, har blitt introdusert som et tilsetningsstoff i fôr for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere, og dermed bidra til å løse miljøproblemer knyttet til husdyrhold.
De helsemessige konsekvensene av 3-NOP for drøvtyggere og potensielt for mennesker er imidlertid fortsatt gjenstand for granskning på grunn av stoffets kjemiske natur som enzymhemmer.
Denne artikkelen gir en kritisk vurdering av de helserelaterte problemstillingene knyttet til 3-NOP, med utgangspunkt i funnene i den vitenskapelige uttalelsen fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og annen relatert forskning.
Sikkerhet for målartene
EFSA-panelet evaluerte sikkerheten til Bovaer® 10 for melkekyr, og konkluderte med at tilsetningsstoffet er trygt i den maksimale anbefalte dosen.
Panelet bemerket imidlertid at genotoksisiteten til 3-NOP ikke er fullstendig klarlagt, noe som gir grunn til bekymring for potensielle langtidseffekter på drøvtyggernes helse.
Begrenset systemisk eksponering på grunn av rask metabolisme i vommen tyder på minimale direkte toksiske effekter, men fraværet av en klar sikkerhetsmargin for andre drøvtyggerarter eller kategorier reiser spørsmål om den universelle anvendeligheten av disse funnene (EFSA, 2021).
Menneskelig helse og forbrukersikkerhet
En av metabolittene til 3-NOP, 3-nitrooksypropionsyre (NOPA), ble ikke funnet å være genotoksisk basert på de foreliggende studiene, noe som tyder på en lavere risiko for forbrukere.
Likevel indikerer forekomsten av 3-NOP i melk, som nevnt i innlegg på X, at mennesker potensielt kan bli eksponert for stoffet gjennom inntak av meieriprodukter.
Selv om denne eksponeringen anses som trygg i henhold til gjeldende standarder, er det nødvendig med kontinuerlig overvåking for å avdekke eventuelle subtile eller langsiktige helseeffekter, særlig når det gjelder reproduktiv helse og organfunksjon (EFSA, 2021).
Bekymringer knyttet til reproduksjon og utvikling
Rapporter har antydet at 3-NOP kan ha en negativ effekt på mannlig fertilitet og reproduksjonsorganer hos drøvtyggere.
Dette støttes av observasjoner av redusert størrelse på eggstokkene i studier, noe som, selv om det ikke er avgjørende, berettiger videre undersøkelser av reproduksjonstoksisiteten.
Potensialet for at slike effekter kan forekomme hos andre dyrearter eller hos mennesker gjennom indirekte eksponering, er fortsatt et område som gir grunn til bekymring (EFSA, 2021; X-poster).
Toksisitet og kreftfremkallende egenskaper
Forbindelsens potensial for å forårsake mesenkymal cellehyperplasi og svulster, som nevnt i diskusjoner i sosiale medier, peker på en mulig kreftfremkallende risiko.
Selv om EFSAs vurdering ikke bekreftet kreftfremkallende effekter innenfor rammen av deres vurdering, tyder den ufullstendige gentoksisitetsprofilen til 3-NOP på at det er nødvendig med langtidsstudier for å utelukke en slik risiko (EFSA, 2021).
Miljø- og arbeidstakersikkerhet
Selv om det ikke er snakk om direkte helseeffekter på drøvtyggere eller mennesker, er miljøsikkerheten til 3-NOP relevant på grunn av interaksjonen med jord- og vannsystemer etter utskillelse.
I tillegg har 3-NOP blitt identifisert som irriterende for mennesker, noe som kan utgjøre en helserisiko på arbeidsplassen hvis det ikke håndteres med riktige forholdsregler (EFSA, 2021).
Konklusjon
Innføring av 3-Nitrooxypropanol (Bovaer® 10) i fôret til drøvtyggere er et tveegget sverd: fordelaktig med tanke på metanreduksjon, men potensielt forbundet med helserisikoer som krever videre utforskning.
Selv om dagens forskning tyder på sikkerhet under foreskrevne forhold, gir den rom for tvil på grunn av ufullstendige toksikologiske profiler, særlig når det gjelder gentoksisitet og reproduksjonshelse.
Kontinuerlig overvåking, utvidet forskning på potensielle langtidseffekter og mer omfattende studier på tvers av ulike drøvtyggerarter er avgjørende for å forstå og redusere disse helseproblemene fullt ut.
Referanser
- EFSAs panel for tilsetningsstoffer og produkter eller stoffer som brukes i dyrefôr (FEEDAP), et al. (2021). Sikkerhet og effekt av et fôrtilsetningsstoff bestående av 3-nitrooksypropanol (Bovaer® 10) til drøvtyggere for melkeproduksjon og reproduksjon (DSM Nutritional Products Ltd). EFSA Journal, 19(11), e06905.
Denne artikkelen understreker nødvendigheten av en forsiktig tilnærming til bruken av 3-NOP, og tar til orde for en balanse mellom miljøfordeler og sikkerhet for dyrs og menneskers helse.
