Frankrikes regjering har falt for andre gang i år, etter at et mistillitsvotum mot statsminister Michel Barnier ble vedtatt i nasjonalforsamlingen onsdag, noe som gir den tidligere eurokraten den skammelige æren av å være den statsministeren som har sittet kortest tid som statsminister i moderne fransk historie.
Forslaget ble vedtatt i nasjonalforsamlingen onsdag, da 331 parlamentsmedlemmer stemte for å felle regjeringen, langt over de 289 som var nødvendig for å få det vedtatt. Det er første gang siden 1962 at en regjering i Paris har blitt avsatt av parlamentet.
Med bare 91 dager i jobben, har den tidligere eurokraten og brexit-skurken Barnier nå tittelen som den statsministeren som har sittet kortest tid som statsminister.
Breitbart
Michel Barniers Korte Regjeringstid
PARIS – Med et historisk trekk, har den franske regjeringen under statsminister Michel Barnier, kollapset etter et vellykket mistillitsvotum i nasjonalforsamlingen. Den politiske omveltningen ble utløst av at Marine Le Pens Nasjonal Samling (RN) gikk sammen med det venstreorienterte partiet Ny folkefront (NFP), noe som markerer et viktig øyeblikk i den franske politiske dynamikken.
Mistillitsvotumet: Mistillitsvotumet ble utløst av Barniers beslutning om å presse gjennom innstramningstiltak via et smutthull i grunnloven, utenom en parlamentarisk avstemning. Dette ble sett på som et forsøk på å tvinge gjennom et «teknokratisk budsjett» som skulle redusere Frankrikes budsjettunderskudd til 5 % av BNP gjennom 60 milliarder euro i skatteøkninger og utgiftskutt. Marine Le Pen kritiserte dette budsjettet som «farlig» for den franske økonomien, og spådde at det ville føre til en resesjon og svekke kjøpekraften til de sårbare.
Le Pens engasjement: Marine Le Pen, leder for Nasjonal Samling, har vært tydelig i sin motstand mot regjeringens økonomiske politikk. Hennes beslutning om å støtte mistillitsforslaget var et hardt slag mot Barnier, ettersom støtten fra partiet hennes var avgjørende for å felle regjeringen. Le Pen understreket at dette ikke var en allianse med venstresiden, men en strategisk beslutning for å innfri løftene hun hadde gitt sine velgere.
Politiske implikasjoner: Barniers kollaps markerer den korteste perioden en fransk statsminister har sittet i moderne historie, og understreker de dype splittelsene i fransk politikk. President Emmanuel Macron står nå overfor utfordringen med å utnevne en ny statsminister. Blant alternativene er å gjeninnsette Barnier i en midlertidig rolle, søke en teknokratisk regjering eller potensielt forhandle med enten RN eller NFP om støtte. Parlamentets tredeling gjør det imidlertid vanskelig å danne en stabil regjering.
Offentlige og politiske reaksjoner: Enkelte har beskrevet Macrons utspill som et «teknokratisk kupp», og kritikerne mener at det går utenom de demokratiske prosessene. RNs deltakelse i mistillitsavstemningen har utløst diskusjoner om det fremtidige politiske landskapet, med potensial for mer samarbeid eller strategisk stemmegivning mellom ellers ideologisk motstridende partier.
Økonomisk kontekst: Det aktuelle budsjettet tok sikte på å gjøre noe med Frankrikes betydelige statsgjeld og vedvarende budsjettunderskudd, noe som har bekymret økonomiske analytikere. Barniers tilnærming ble kritisert for innstramningstiltakene, særlig fra venstresiden, som foreslo en annen finanspolitisk strategi med mer fokus på å skattlegge de rike og selskapene.
Fremtidige veivalg: Frankrikes politiske krise vil få store konsekvenser for landets styresett og økonomiske politikk. De neste stegene vil bli fulgt nøye av både nasjonale og internasjonale observatører, særlig hvordan Macron reagerer på denne politiske omveltningen, og om det kan føre til nyvalg eller en omforming av de politiske alliansene i Frankrike.
Konklusjon: Barnier-regjeringens fall understreker den franske politikkens ustabile natur, der ideologiske skillelinjer kan føre til uventede koalisjoner. Denne hendelsen kan omdefinere politiske strategier i Frankrike, særlig når partier som RN skal finne sin rolle i den nasjonale styringen midt i en tid med økonomiske utfordringer.
Denne artikkelen oppsummerer de dramatiske politiske endringene i Frankrike, og fremhever rollen til nøkkelpersoner som Marine Le Pen og de bredere implikasjonene for fransk politikk og styresett.
