Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
Mange forbinder kristendommen som nok et religiøst skrulleri. Hadde det vært slik hadde ikke bibelske normer og prinsipper maktet å få store deler av den vestlige verden til å bli verdensledende.
Bibelens politiske hoved-tankegods kan oppsummeres i skriftstedet: «Ikke skal en bygge og en annen bo, ikke skal en så og en annen høste. Men enhver skal høste fruktene av sine egne henders gjerninger.» Et slikt livssyn animerer den enkelte til å måtte jobbe for føden.
«Legalisert» tyveri
Men de siste hundre år med ulike varianter av marxistisk, ateistisk ideologi har stilt dette på hodet. Sosialismens hovedtese er nemlig at flertallet i stedet kan snylte nettopp på «andres» arbeidsinnsats. I prinsippet «legalisert» tyveri.
Kommunismens endeholdeplass kommer alltid når det før eller siden blir slutt på «andres» penger. Og selv statskassene går i minus. Da ender det som i gamle Sovjet der arbeiderne sa at staten lot som den betalte, så de lot som de arbeidet.
Frivillighet
Men det er ikke Bibelsk tankegods å blåse reelle fattige eller syke av banen med et skuldertrekk. Tvert om er et annet hovedprinsipp at man «skal elske sin neste som seg selv». Det bringer det viktigste på banen. Nemlig frivillig kjærlighet til medmenneskene.
Frivillighet er nemlig i alle sammenhenger det som gir begrepet frihet noen mening. Og uten frihet vil enhver sosial konstruksjon bevege seg mot oppløsning. Å tvinge noen til å elske sin neste er ikke menneskelivet verdig. Da forsvinner kjapt hele den grunnsteinen som skiller menneskene fra dyrene.
Misunnelse
Misunnelse er trolig en av de sterkeste urmenneskelige kreftene. Og hele marxismen er basert nettopp på misunnelse. Du har mer enn meg, så derfor har jeg rett til å stjele det, er sosialistenes legitimering av offentlig kriminalitet.
I et slikt politisk klima poengterer Bibelen det slik: «Når urettferdigheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos de fleste». Da ser vi at stadig flere også kynisk begynner å grabbe til seg etter beste evne av fellesskapets midler. Og da er det aldri langt igjen til endeholdeplass.
Managed decline
Men før kollapsen inntreffer i marxisme-inspirerte samfunn, har de mest ressurssterke og makt-kåte rhinos rukket å tyne ut siste rester av gods og gull i sosialismens navn.
Managed decline er selve begrepet for å bli rike på selv et lands avvikling. Ved å karre de siste restene til seg ut av et land i solnedgang. Ved å skrelle alt av sosiale goder inn til beinet.
Akkurat det vi nå opplever i den vestlige verden. Paradoksalt nok tviholder selv systemets absolutte tapere til det siste på drømmen om likhet og brorskap og lar seg ribbe til skinnet. Samtidig som «sosialist»-eliten blir uforklarlig rike.
Gud det er meg
Der det jevne lag av folket – og endog dets ledere – tidligere lot grådighet, lureri og urett til en viss grad hindre av fremtidig å måtte stå til rette for sin skaper, har ateistiske sosialister ingen slike bremse-mekanismer.
Religion er jo bare opium for folkene.
Kjærlighet er blitt ideologi.
Og en slik moral er ikke noe substansielt man må stå til ansvar for. Gud det er meg. Dette slutter sirkelen i selv relativt mindre samfunn som våre. Globalismen vil imidlertid bare ende i en enda større suppe som gjør det nærmest umulig med noen oversikt over ulovlighetene. Samfunn uten lov og orden gjør den kriminelle eliten usynlig.
Resepten
Kristendommen retter seg til den enkelte og foregir at resepten for en viss lykke er å ikke stjele, ikke lyve, dempe sinne, avstå fra fiendskap, sjalusi, selvhevdelse, misunnelse, stridigheter og splittelser. Og heller øve på å praktisere fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
Når fant du noe av dette i de sosialistiske politikernes mentale håndbagasje? Eller «enhver skal bære sin egen bør», «for det et menneske sår skal det også høste». Alt dette ga oss initiativ til å gjøre vårt beste. Og så hjalp vi frivillig de av oss som virkelig var forhindret fra å bidra til fellesskapet. Det lå innbakt i sakens natur.
Sosialismens oppløpsside
De marxistiske ideene ender imidlertid alltid der menneskenaturen sier stopp. Hvorfor jobbe når jeg ikke må. Det er jo bare å konsultere sosionomer, psykologer, leger eller andre forståsegpåere og brette ut hele din traumatiske “livshistorie” kopiert fra VG eller Dagbladet. Og vips er du innrullert i NAV-rullene og kan ha en grei tilværelse resten av livet på andres bekostning.
Som en «stakkar» fikk som vedlegg fra sin psykiater: «På grunn av hennes religiøse tro på en bedre verden, ser vi ikke noe grunnlag for å rehabilitere henne og vi anbefaler derfor uføretrygd».
En må være frakoblet enhver virkelighetsforståelse om man tror at et slikt system kan vedvare. For hvem i all verden vil bruke sitt livs krefter på å holde liv i en flodbølge av mennesker som burde klart seg selv…
