Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Roy Tore Ottesen, pensjonert offiser med erfaring fra internasjonale operasjoner
Virkeligheten, som den geopolitiske utviklingen er i ferd med å klarlegge, kan for en nostalgiker forklares med at det amerikanske imperiets mektige godstoget har gått av sporet, og går berserk med ødeleggende konsekvenser i urbant strøk.
For en romantiker kan konnotasjonen til virkeligheten være som en bittersøt svanesangs-duett fremført av dette imperiet og Europa, med diskret koring fra de øvrige i imperiets hoff.
Parallelt med denne avsporingen og svanesangs-duetten kan virkeligheten for en realist bli dominert av inntrykkene fra overlyds togene fra det globale sør, langs blanke skinneganger, dels fra det nye «belt-and-road» initiativet, skapt med forventet tilslutning fra den halvparten av jordas befolkning som har ubegrenset tilgang til nødvendige naturressurser, og som samhandler ved hjelp av diplomati, dialog og gjensidig lønnsomme avtaler.
Hva har egentlig vært drivkreftene til den geopolitiske utviklingen?
Modus Operandi til aktører som er på toppen av næringskjeden generelt, vil konsekvent påvirkes av mulighetene, mangel av begrensninger og mangel av relevante motstandere.
Det har ført til at dette imperiets modus operandi kan sammenfattes til trusler, sanksjoner eller destabilisering, ved innblanding i andre staters indre anliggende.
Dette har beviselig fungert godt i en mannsalder for dette imperiet, men fortsatt funksjon forutsetter en vedvarende dominerende økonomisk, politisk, industriell og militær status, og fravær av tilsvarende mektig motstand.
Noe av årsaken til den geopolitiske utviklingen kan følgelig forklares med manglende bærekraft for imperiets modus operandi, og tilsvarende fremvekst av konkurrerende, samhandlende og økende motstand.
Virkeligheten ser også ut til å kunne skapes av kreative skribenter.
Krig er lønnsomt, sykdom er lønnsomt, plyndring av jordas ressurser er lønnsomt, slaveri og umenneskelige arbeidsvilkår er lønnsomt. Hva er det så egentlig som får oss til å tvile på at det er «noen» som bevisst skaper vilkårene som vil realisere dette utbyttet, med andre ord fremprovosere krig, sykdom, klima manipulasjon og ressursfordeling?
Svaret er trolig å finne både i trykte og talte medier, tålmodig utarbeidet over lang tid, kontinuerlig utviklet for skoleverket og møysommelig kamuflert blant plausible, men fabrikkerte alternative forklaringer, som konfirmeres i læreverk, historiebøker, vitenskapelige utredninger og nyhetsmedier.
Dette danner en sentralt fabrikkert og vedtatt versjon av virkeligheten, som har hypnotisert generasjoner. Utgiftene til denne «produksjonen av virkeligheten», vil trolig regnskapsføres under posten «utgifter til inntekts ervervelse».
Kritisk tenkning som stiller spørsmål vedrørende den fabrikkerte, påkostede og sentralt vedtatte virkeligheten vil følgelig effektivt forties, det vil si i den grad det er mulig å fortie alle ytringer fra virkeligheten på sosiale medier.
