Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Peter Dvergsdal
De rike diktaturene som forurenser: Russland, Kina og gulfstatene — skal ikke betale. Pengene våre skal gå til korrupte diktaturer i land som er fattige fordi de er dysfunksjonelle.
For meg fortoner dette seg som verdens største gave fra de «snille», i håp om at det skal bli mer orden på, og mindre dysfunksjonelt, hos mottakerne.
Klimakrigen.
Den pågående krigen føres av ensporete flokker, akkurat som en konvensjonell krig.
Den har alle kjennetegn på en konvensjonell krig. Den blir ledet av sterke ledere som dominerer flokken. Den bruker helt ensporede argumenter, og nekter å føre en nøytral diskusjon.
De driver en effektiv propaganda som kan konkurrere med de beste propaganda-ministrene i diktaturer.
På ene siden har vi klimaforkjemperne: CO2-flokken. De har bare ett argument: Menneskeskapt CO2 er eneste årsak. Temperaturen i atmosfæren og havet går opp. Havnivået vil drukne lave øystater og kystsletter.
På den andre siden har vi klimaskeptikerne. Noen sier at CO2 har nådd et nivå der kurven for temperaturøkning er nesten flat, og at det ikke betyr noe særlig, hverken ved økt CO2 eller reduksjon. Noen benekter sammenheng med menneskeskapt CO2. Noen sier at endringene i temperatur kommer av endret CO2 aktivitet.
Noen mener det i hovedsak er forandringer i solaktivitet.
Etter min mening er det noe sant i alle disse motstående meningene.
Poenget mitt er at det har utviklet seg hele økosystemer omkring dette. Vi har en rekke aktivister som helt eller delvis lever av dette, og mange ledere har det som yrke. Fra Al Gore som har beriket seg på CO2, og nedover. Det er tusenvis av byråkrater som lever av å utrede. Det er hauger av «forskere» som får penger for å produsere forutbestemte «forsknings fakta».
For ikke å snakke om Næringslivet, som skal få flere tusen milliarder hvert år. For disse er det viktig at klimakrisen varer lenge.
Raske løsninger.
Det er derfor ingen overraskelse at alle krigerne, byråkratene og profiteringsindustrien — ikke vil diskutere raske billige løsninger. De er så store at de dominerer hele landskapet.
Tenk om alle kriger tok slutt og alle land var uten krigsmaskin. Det ville være en katastrofe for store deler av samfunnet og industrien.
Climate engineering
Alle de involverte partene er enige om at dette skal det ikke snakkes ett ord om, helt siden Al Gore for 20 år siden fordømte slikt prat.
Climate engineering er forskjellige metoder der mennesker raskt kan endre temperaturen i atmosfæren.
Det det er mest snakk om er SO2: svoveldioksid i stratosfæren. SO2 ligger relativt stabilt i stratosfæren over år. Det hindrer innstråling av sol, og fører dermed til nedkjøling av atmosfæren. Vi har hatt nedkjøling flere ganger på grunn av vulkaner, og på ’70–’80tallet grunnet av utslipp fra industri.
En av hovedgrunnene til global oppvarming siste 30 år, er reduksjon av SO2, global brightening, det vil si at man ser fra satellitter at det kommer mer solstråler til jordoverflaten.
Man trenger 8 millioner tonn SO2 for å redusere global temperatur. Hvis man sender dette opp med tankfly, koster det 8 milliarder dollar årlig om man bruker tankfly. Nedkjølingen kan gjennomføres på et år, og fortsette etter behov. Da kan man glemme CO2
Man kan også påby langtrekkende fly å fly høyt i stratosfæren, og bruke brensel med mye svovel. Man må altså ha brensel for lavtflyging i noen tanker og brensel for høy flyging i andre tanker. Svovelholdig brensel er billigere, så dette vil ikke koste noe ekstra, og heller ingen ekstra ressurser.
Tenk da på hvilken katastrofe dette ville bli. Derfor er det livsviktig for store grupper og økonomiske interesser at denne debatten blir helt kansellert. En økonomisk katastrofe for miljøindustrien.
Al Gore har tjent 3.000 millioner kroner siste 20 år. Hvis han ikke hadde fått stoppet tiltak med SO2 i stratosfæren, ville han neppe vært god for mer enn noen få hundre millioner.
PS.
Økningen av CO2 har ført til høyere matproduksjon i verden. Det blir likevel ikke produsert nok mat til å fø en økende verdensbefolkning.
Vi trenger mer CO2 for å produsere nok mat.
