Pressen kan bidra – med hva?

Av Marie Rørvik, forfatter og skribent

Denne kronikken har jeg skrevet som reaksjon på en kronikk i Aftenposten, men de fant ikke plass til den …

Bilde: Andersen Foto

Tolkning eller fakta

08.04.24 hadde Henning Jon Grini en kronikk i Aftenposten med tittel «Kan pressen redde verden?»  I den gir han pressen ansvar for å ha «hjulpet en skruppelløs, fascistisk president å komme til makten i USA». Dette er tanker uten å vise til konkrete observasjoner. Å observere uten å tolke er menneskets største kunst, sa Krishnamurti.

Trump skremmer noen og gir andre håp. Hva trengs egentlig for å hjelpe menneskeheten på en bedre kurs.

Kanskje pressen kan bli mer aktiv i å bevisstgjøre våre kognitive, psykiske og åndelige potensialer, slik at vi kan samles om faktabaserte, funksjonelle verdier? Eksistensen har sine lovmessigheter. Dersom vi følger dem, oppleves tilfredshet, og motsatt opplever vi smerte – svært enkelt sagt. Begrepene frelse og synd kommer fra religiøs tro.

Stadier av bevissthetsutvikling

Piaget skapte en teori om hvordan vi utvikles mentalt. I følge han blir alle født med en rekke kognitive skjemaer. Vi danner mening og ser sammenhenger i tilværelsen ut fra disse. Utviklingen skjer i faser. Omtrent de samme fasene bruker Ken Wilber i sin integrale teori. Kulturers informasjons-tradisjon/tankegods påvirker befolkningens utvikling.

Wilber mener at integralt nivå innbefatter å integrere alle de foregående nivåene. Eliminerer vi da det rasjonelle og tolererer det intolerante, ser han det som å falle fra grønt/verdenssentrisk nivå til beige klanbevissthet.

Noen postmodernister hevder at sannhet ikke eksisterer. Hvordan kan vi orientere oss i livet da?

Behov og bevissthet

Med humanismen kom forståelsen av våre fysiske og psykologiske behov. Maslow formulerte behovspyramiden. Den er pensum i flere studieretninger. Marshall Rosenberg utvikla sin teori og praksis, kalt NonViolent Communication. Han tilla behovene også et åndelig perspektiv, og overbeviste til slutt Maslow om at behovene fungerer i gjensidig samspill, ikke hierarkisk.

Jeg kan understreke at våre eksistensielle behov er motoren i og grunnlaget for alt liv. Manglende innsikt i dette kan få oss til å ta lite tjenlige beslutninger. Følelsene er behovenes varslingssystem.

Postmodernismens uheldige kulturmix

Vestlig, humanistisk kultur bygger på rasjonell bevissthet, noe som også ble del av kristen tro. I New-Age-tiden ville vi skape himmel på jord, men hvor mange kjente til fysisk eksistens sine dype lover?

Woke-ideologi er verdenssentrisk med empati for alle uansett hudfarge, seksuell legning, religion og nasjonalitet. Med den velvillige innstillingen, har mange mista det konkretoperasjonelle og rasjonelle stadiet av syne, og med det tapt empati for meningsmotstandere. Woke-ideologien sier at kjønn er følelse. Naturvitenskapen viser at det er to biologiske kjønn.

NRK tok nylig opp temaet æresvold i Norge med de kompetente samtalepartnere Abid Jaja og Terje Bjøranger. Begge har bidratt med bøker om en kultur/et tankegods som hindrer tusenvis av kvinners frihet og egenverd. Hvorfor er ikke kvinnebevegelsen på banen når det gjelder dette problemet? I æreskulturer er det kontrollmekanismer fra mytisk nivå som bestemmer over både kvinner og menn. Det hindrer særlig kvinners autonomi og muligheter til å bidra ut fra sine potensialer. Kan pressen i større grad hjelpe kvinner og æreskulturer fri fra ødeleggende tankegods?

For 20 år siden leste jeg Koranen og fikk sjokk. Dens voldelige tankegods skaper tankemurer, både i muslimer selv og mellom dem og andre kulturer. Islamske skrifter forteller om en profet som verken forsto seg på det fysiske, psykiske eller åndelige, men skapte uheldige/destruktive leveregler. I land med islam som samfunnsmodell, har utviklingen kommet kortere enn i kristne/humanistiske land. (Historien er sannsynlig vis konstruert på 800-tallet. Jfr. Jay Smith.)

Religiøse sekter også i Norge har bidratt til å skille mennesker fra egen, naturgitte identitet. Skrekk–eksempelet kan vi se i dokumentaren om menigheten i Slemmestad; «Under Guds øye».

Inkakulturen levde ut fra magisk bevissthet. De ofra de mest ressurssterke barn til gudene for å hindre naturkatastrofer og for å få god helse. (Ex. Mummy Juanita Peru)

Woke-ideologien har likhetstrekk med marxismen. Et av fundamentene er likt utkomme heller enn like muligheter. Mennesker indoktrineres i rett–feil-tenkning, uten å skjelne til våre «gudegitte» potensialer. Det ansees riktig å akseptere alle kulturuttrykk, og feil å kritisere dem. Dermed lukkes øynene for vold. I USA fikk venstre-ekstreme Antifa herje nokså fritt etter Floyd-drapet.

En av de mest groteske konsekvensene av woke-kulturen, er gjengvoldtektene i England. I minst et par ti-år har titusenvis av jenter blitt systematisk misbrukt. Noen sier 250.000. Helsemyndigheter, skoleledere og politi har nølt med å hjelpe ofrene, av frykt for å bli dømt for å være rasister eller nazister, for de fleste overgriperne er pakistanere. De ivrigste talspersonene for empati og hjertevarme har satt opp tankemurer mot å se ofrenes lidelse. Endelig slippes nå noe informasjon.

Palestinakomiteen viser forbindelsen mellom ytre venstre og islam. De går sammen og roper «Fri Palestina». Hvorfor ser de ikke at det er trossystemet som hindrer frihet og skaper vold?

Å rive tankemurer

I 2024 publiserte jeg bøkene «Gjennom tankemurene» og «Noen leker gud». Å endre tankemønstre er vanskelig. I romanform prøver jeg å forklare hvordan vi kan hjelpe hverandre med å komme til en mer realistisk forståelse av livet bl.a. ved hjelp av Marshall Rosenberg sin 4-trinnsmodell: Observasjon. Følelse. Behov. Anmodning.

Mine ønsker er at pressen i større grad vil spre forståelse av eksistensens lovmessige funksjoner, grave enda dypere etter fakta og ta klare oppgjør med ideologier som skaper vold.