Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
Et sønderrevet Europa står nå, etter Trump, tilbake som eneste overlevende etter forsøket på en globalistisk tvilling-fødsel. Men erkjennelsen av å ha satset på feil hest ser ikke ut til å ha trengt inn i et fallert Europas indre sanseorganer. Her er fortsatt troen på den nye verdensordenen i full blomst. Elitens isolerte tankeverden makter ikke å snu om til den nye virkeligheten. Europa står tilbake alene mellom sine fiender Russland og nå også USA. Og her er det liten grunn til å tro at de politiske bookmakerne nå satser på europeisk seier.
Selv Schwab og Von der Leyen sover neppe godt for tiden. For etter hvert hjelper det ikke å dra dynen lenger opp heller. Og nå vil trolig kineserne satse alt de har på det avindustrialiserte kontinentet vårt. Så lenge Europa har noe å betale med. Bakom øker også antallet borgere jevnt og trutt som gjerne bidrar til det nye Eurabia.
Demokratur
Her hjemme ser fortsatt tyngden av den politiske bøtte-balletten ut til å gjøre alt de kan for å bli medlem i EU. Et demokratur som står på randen av økonomisk og sosial kollaps. Hva som rir dem er ikke godt å si. Den såkalte fjerde energi-pakken som nå forlanges vedtatt av Brüssel , må være den største katastrofen Norge har stått overfor i nyere tid. Den grønne galskapen har nådd tvangsinnleggelses-nivå. Nordmenn skvises helt ut til fordel for ressurs-kolonien nord for Svinesund. Og man gjør alt for å frarøve det norske folk deres eget arvegods.
“Det fjerde riket”
Om det norske folket – lik det europeiske – velger fortsatt å sove i timen, hjelper det ikke å bråvåkne når “det fjerde riket” plutselig har fått all makt til å fordrive oss vekk fra alt våre fedre kjempet for. Heldigvis har Elon Musk satt seg fore å følge med på hva som skjer også her. Hva tror den jevne europeer vil skje dersom The Donald makter å avslutte de europeiske “fredsapostlenes” mange kriger på vegne av Demokratenes militær-industrielle kompleks? Finnes det i det hele tatt noe som kan rive den europeiske eliten ut av sine nattlige drømme-syner?
Den politiske svartedauen
Dersom tåkefyrsten makter å overstyre landsmøtet og LO til våren – og blir sittende – betyr det at det er fritt frem for å ødelegge restene av gamlelandet så inn til beinet, sammen med Høyre og mediene, at det blir like tungt å bygge opp igjen reminisensene som etter svartedauen. Men svartedauen var det ingen som ønsket seg. Den nye økonomiske “spanskesyken” anbefales derimot av et nesten samlet pressekorps på vegne av lengtende politiske svarte får. At stemmekveget velger seg slikt frivillig er ikke mulig å skjønne uten helsefaglig ballast i håndbagasjen. Det er nærmeste er kanskje å likne med en lotto-millionær som etter kort tid er blakk som en kirkerotte.
Demokratiets største svakhet
Alt dette viser imidlertid at demokratiets største svakhet er at det er min demokratiske rett å ville avvikle det. Folkestyring har alltid vært noe herk for maktkåte entiteter. Det mangler derfor elementer som kunne bidratt til å sette slike kupp-forsøk ut av spill som vi ser utfolde seg på de europeiske breddegradene. For det hjelper ikke engang å være seierherre etter et valg, dersom taperne slår seg sammen og genererer allskens finurlige viderverdigheter som knuser folkeviljen.
Må vi på ny ende i grus?
Mens amerikanerne nå forsøker å rette på mye av galskapen til sine fascistiske forgjengere under “demokratene”, jobber altså den europeiske alliansen på høygir for å nulle ut Trump-effekten for oss. Her i hønsegården finnes det lite som tyder på umiddelbare endringer. Det må i så fall skyldes at Trump & co iverksetter sanksjoner og tollmurer som tvinger våre venstre-radikale teknokrater til å endre kurs. Dette gjenstår å se. Europeerne har tidligere erfart at spinnville ledere ikke har gitt seg før alt lå i grus. Folkets eneste våpen mot slikt er stemmesedlene. Men da må man jaggu snart våkne. Ellers er vi der igjen.
