Det ledende magasinet for politikk i USA, Politico melder at den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID (U.S. Agency for International Development) står i kryssilden etter at tech-magnaten og Trump-allierte Elon Musk har krevd at organisasjonen bør legges ned.
Dette vil også få dramatiske konsekvenser for prosjekter støttet av Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid og andre bistandsprosjektet støttet over det norske statsbudsjettet.
Norads offisielle organ, panoramanyheter.no, det som ble startet som Bistandsaktuelt i 1998, publiserte mandag morgenen artikkelen Musk: – USAID er en kriminell organisasjon. På tide at den dør.
For en satirisk, subjektiv beskrivelse av USAID, har Conservapedia skrevet interessant om USAID som redskap i USAs regimeendringsplaner.
Musk beskylder USAID for å være en «kriminell organisasjon» og mener det er på tide at den «dør». Uttalelsen kommer samtidig som det er økende tegn på at Trump-administrasjonen planlegger å legge USAID inn under det amerikanske utenriksdepartementet (State Department).
Turbulente dager for USAID
USAID, som ble etablert i 1961 av president John F. Kennedy, har i flere tiår vært ansvarlig for å koordinere amerikansk utviklingshjelp over hele verden. Men nå står organisasjonen overfor en usikker fremtid. I løpet av helgen ble USAIDs hovedkonto på X (tidligere Twitter) slettet, og nettsiden deres har vært nede siden lørdag. Dette skjer samtidig som dusinvis av USAID-ansatte har blitt satt på permisjon, ifølge kilder i Kongressen.
Konflikt om tilgang til systemer
I helgen oppsto det også en konflikt mellom DOGE-representanter og USAID-ansatte da DOGE forsøkte å få tilgang til USAIDs datasystemer. Ifølge rapporter nektet to senioransatte i USAID DOGE-representanter tilgang til sikrede systemer, noe som førte til at de ble satt på administrativ permisjon. DOGE-representantene truet til og med med å tilkalle U.S. Marshals Service for å tvinge seg tilgang. Til slutt fikk DOGE betydelig tilgang til flere sikrede områder, inkludert sikkerhetsavdelingen og administrasjonen.
Politiske reaksjoner
Demokratiske politikere har reagert kraftig på utviklingen. Senator Jeanne Shaheen, som er rangert medlem av Senatets utenrikskomité, kalte situasjonen «alvorlig og uten sidestykke». Hun uttrykte bekymring for at personer uten tilstrekkelig sikkerhetsklarering kan ha fått tilgang til klassifisert informasjon. Flere demokrater har også hevdet at president Trump ikke har myndighet til å ensidig endre USAIDs struktur uten godkjenning fra Kongressen.
Politico skriver at på den andre siden har noen republikanere, som representant Young Kim fra California, uttrykt bekymring for hvordan en eventuell avvikling av USAID kan påvirke USAs globale påvirkningskraft. Kim understreker at eventuelle reformer må gjøres med forsiktighet for å bevare USAs «soft power» i utlandet.
Konsekvenser for global bistand
Politico skriver at en «eventuell avvikling eller omstrukturering av USAID kan få alvorlige konsekvenser for global bistand. Organisasjonen har vært en nøkkelaktør innen matdistribusjon, helsearbeid, klimaarbeid og utdanning i utviklingsland. En reduksjon i USAIDs rolle kan skape et vakum som andre land, som Kina, kan fylle, noe som kan svekke USAs strategiske interesser.»
Elon Musks uttalelser
Elon Musk har ikke holdt tilbake sin kritikk av USAID. På X skrev han blant annet:
- «USAID is a criminal organization. Time for it to die.»
- «USAID was a viper’s nest of radical-left marxists who hate America.»
Musk har også støttet Trump-administrasjonens innsats for å redusere korrupsjon og byråkrati i offentlige etater, noe som tydeligvis inkluderer USAID.
Usikker fremtid
Spørsmålet om USAIDs fremtid er fortsatt uavklart. Mens Trump-administrasjonen ser ut til å gå inn for en omstrukturering, krever loven at slike endringer må godkjennes av Kongressen. Uansett utfall vil beslutningen om USAIDs skjebne ha betydning for millioner av mennesker som er avhengige av organisasjonens bistandsarbeid over hele verden.
Kritisk blikk på norsk bistandspolitikk
For de som vil lese et kritisk perspektiv på norsk bistandspolitikk i etterkrigstiden, kan Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» være en god start.
Dreyer forlag beskriver boken på følgende måte:
Boken forteller historien om da Norge debuterte på den globale arena som rådgiver i utvikling, og da verden på samme tid kom til Norge som migranter og flyktninger fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Boken viser hvordan samspillet mellom disse to verdenshistoriske bevegelsene forandret Norge.
På begynnelsen av 1960-tallet startet den norske staten med å bygge et humanitærpolitisk kompleks som skulle legge grunnlaget for at den politiske ledelsen noen tiår senere erklærte at Norge skulle bli en humanitær stormakt. Nesten parallelt med dette kom de første pakistanerne til Norge, som en fortropp i en stadig voksende migrasjonsbevegelse. I løpet av de siste tiårene førte det til en radikal endring av landets befolkning, religioner og kulturer.
Boken fremmer originale og tydelige fortolkninger av hva som skjedde, og dokumenterer hvordan Norges møte med verden og verdens møte med Norge ble styrt av hva forfatteren kaller en ny humanitærpolitisk elite. Forfatteren viser at spørsmålet om det norske og norske verdier – som under det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet – igjen er blitt aktuelt, bare på helt andre måter. Boken diskuterer grunnleggende spørsmål som: Finnes det norske verdier og norsk kultur? Og finnes Norge?
