Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
“Altså Trump har jo vist seg som en politiker som, for å si det på en litt sånn hverdagslig, ikke liker krigssituasjoner. Han syns de er uoversiktlige. Det er vanskeligere å være i en forhandlingssituasjon, de er langvarige, de er kostbare.” (1)
OK… La oss hjelpe tåkefyrsten til å si det enda litt mer “hverdagslig”: Donald Trump ønsker fred.
Nå vil Trump arrangere en global konferanse med Russland og Kina for atomnedrustning og for å komme i mål med å halvere de militære utgiftene (2).
Trump har annonsert at han planlegger å møte Russlands president Vladimir Putin i Saudi-Arabia for å diskutere en mulig avslutning på krigen i Ukraina.
Selv om en spesifikk dato for toppmøtet ennå ikke er fastsatt, forventes det å finne sted i nær fremtid. I mellomtiden er det planlagt at høytstående tjenestemenn fra USA, Ukraina og Russland skal møtes i Saudi-Arabia neste uke for å forberede forhandlingene.
Hvordan startet krigen i Ukraina?
På et EU-toppmøte i 2023 uttalte (3) daværende generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg følgende:
“President Putin erklærte høsten 2021 og faktisk sendte et utkast til en traktat som han ville ha NATO til å signere som lovet slutt på NATO-utvidelsen. Det var hva han sendte oss, og det var en forutsetning for å ikke invadere Ukraina.
Selvsagt signerte vi ikke dette. Det motsatte skjedde, han ville ha oss til å signere og love å aldri utvide NATO.
(…)
Så han gikk til krig for å forebygge mer NATO ved sine grenser. Han har fått det stikk motsatte. Han har fått mer NATO-nærvær i den østre delen av alliansen, og han har også sett at Finland har allerede sluttet seg til alliansen og Sverige vil snart bli et fullt medlem.
(…)
Dette demonstrerer at når President Vladimir Putin invaderte et Europeisk land for å forebygge mer NATO, får han nøyaktig det motsatte.”
Syns du at du var klok nå Jens?

Dette ligner Cubakrisen
I 1962 var USA truet av at Sovjetunionen ville utplassere missiler på Cuba, hvilket USA naturligvis ikke godtok fordi det lå for nært landets grense, og Cubakrisen, som nesten førte til atomkrig, var et faktum.
Likeledes har Putin gang på gang blitt truet ved at NATO gradvis fra 90-tallet har tatt opp medlemmer ved grensen til Russland.
Den lange grensen mellom Ukraina og Russland hadde ekstra stor geopolitisk betydning og var en strek som Nato ikke skulle tråkke over, med krig i Ukraina som kjent utfall hvis USA fortsatte å trappe opp sine aktiviteter i landet.
Dement president
En av USAs presidenters fremste oppgaver er å holde haukene — de som alltid ypper til krig — og det militærindustrielle kompleks i ørene.
Joe Biden var dement fra han ble satt inn, og var ute av stand til å gjøre denne jobben.
Det betyr at Stoltenberg og Europa fikk en stor rolle i å håndtere verdensfreden. Noe de ikke klarte, da disse dessverre lider av wokeisme og kanselleringskultur som innebar å heller kansellere Putin enn å forsøke med diplomati.
Jobben var ikke så vanskelig som den høres ut. Putin ønsket trygghet langs grensen, og Stoltenberg svarte med å gi ham mer utrygghet, vel vitende at USA ikke tolererte tilsvarende i 1962.
Stoltenberg til og med hoverte over hvor mye utrygghet de hadde klart å gi Putin like ved grensen.
USA er ikke lenger dement
Hva skal Europa gjøre nå når USA ikke lenger har en dement president.
Under sikkerhetskonferansen i München i går hadde pipa fått en annen låt fra USAs visepresident, og Pål Steigan skriver:
“Det var et historisk øyeblikk under sikkerhetskonferansen i München da USAs visepresident J. D. Vance i løpet av en tjue minutters tale rystet det vestlige korthuset og fortalte sjokkerte «allierte» at deres undertrykking av ytringsfriheten og deres diktatoriske metoder river grunnen under de verdiene sikkerhetspolitikken deres angivelig skal forsvare.” (4).
Steigan skriver videre:
“Vance fortalte at det er en ny sheriff i byen, og fra nå av gjelder andre regler. Vil europeerne ha et stort militærapparat, må de betale det sjøl. Vil de føre krig, må de stille penger, våpen og soldater sjøl.”
I løpet av talen var Vance tydelig på at Europa har en “elite” som ikke har til hensikt å lyttet til folket:
“Hvis dere løper i frykt for deres egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjøre for dere, og for den saks skyld er det ingenting dere kan gjøre for det amerikanske folket som valgte meg og president Trump. Dere trenger et demokratisk mandat til å utrette noe av verdi i de kommende årene.” (5)
Jagland hadde rett
Vår tidligere statsminister Torbjørn Jagland ble intervjuet av Klassekampen (6) i oktober 2023 vedrørende Ukrainakrigen:
“Det er ikke et lett standpunkt å ta, fordi det har blitt opplest og vedtatt at den eneste løsningen var krig. Men jeg mener absolutt den kunne vært unngått, sier Jagland.” (2).
(…)
“De siste tiårene har det vært flere muligheter til å både integrere Russland i et samlet Europa og forsikre russerne om at deres sikkerhetsinteresser ble tatt på alvor, påpeker Jagland.
– I stedet fikk vi på vestlig side fortellingen om at vi kunne gjøre hva vi ville, uten konsekvenser, og det gjorde vi, sier den tidligere statsministeren.
Kritisk til Nato-utvidelser
Siden slutten av den kalde krigen har Nato fått tolv nye medlemsland. De fleste av dem var i militærallianse med Sovjetunionen under den kalde krigen, i Warszawapakten.
Russland har vært kritisk til dette, og Jagland mener den stadige utvidelsen av Nato østover har provosert russerne unødvendig mye.”
Vil USA forsvare det agressive europeiske “diktaturet”?
For de som har sett talen til J.D. Vance hersker det ingen tvil om at han ser at Europas jakt på både ytrings- og tankekriminalitet går i retning et totalitært og autoritært Europa, og det var også derfor han stilte spørsmål ved HVA man egentlig forsvarer når man (feilaktig) sier at man forsvarer demokratiet.
At Europa er aggressivt overfor andre land vet vi siden Stoltenberg danset på bordet mens USA hadde en dement president og fikk i stand krig med Russland, og siden både Storbritannia, Frankrike og Tyskland, for å nevne noen, var med på å hive bensin på bålet.
Det var jo bare å ta Putins helt legitime bekymringer på alvor, og sette seg ned i et møte med ham, og svelge noen kameler relatert til NATO-utvidelsen.
Det er nå klinkende klart at USA ikke lenger vil være med på den grusomme krigen i Ukraina som lett kunne vært unngått. Putin tar nå nye områder av landet måned for måned, og har gjort dette til tross for stor hjelp fra USA.
Nå prøver Europeiske ledere å innbille oss at dette vil snu nå når Europa står på egne ben uten hjelp fra USA. Det er nesten bare yrkespolitikere som får seg til å si sånt svada.
Sannheten er at Ukraina nå må gå med på nesten samme hva Putin foreslår. Noe de ikke hadde trengt om ikke Stoltenberg hadde vært så hovmodig i starten.
Ukraina, og kanskje også Europa befinner seg i en håpløs hengemyr på grunn av Europas samarbeid med en dement president i kombinasjon med generell tankeløshet og en idealisme fra helvete.
Tiden for at USA skal finansiere det Europeiske diktaturets dumhet og aggresjon er forbi. Det vil merkes.
Meningsmålingene ti Arbeiderpartiet gikk opp da Jens Stoltenberg ble finansminister. Dette er bare nok et bevis på at vi ikke har en fri og uavhengig presse.
I et demokrati med en fungerende fjerde statsmakt ville mediene sørget for å fortelle hvem Stoltenberg er og hva han har gjort.
J. D. Vance er helt på kornet når han spør HVA vi egentlig forsvarer her i Europa. Det er i hvert fall ikke demokratiet.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Kilder:
(1) – NRK
(2) – Steigan
(3) – X/Twitter
(4) – Steigan
(5) – Youtube
(6) – Klassekampen
Les mer av Kjetil Tveit her