Har du hørt om C40-byer — ikke det?
Bilde: AI

Har du hørt om C40-byer — ikke det?

Høres uskyldig ut, ikke sant?

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av Mette Eriksen, Østfold

Klimareligionen

Fra «klimagigantenes» arena kjører NGO’er på med fryktpropaganda for å presse land og folk inn i «grønne løsninger» ved å påvirke vårt syn med noe så banalt som været! Hva er den egentlige definisjonen av klima?

Ifølge (1) Det store norske leksikon er klima summen av det typiske været på et sted over lang tid. Gjennomsnittet av værobservasjoner over faste 30-årsperioder kalles en klimanormal. Nettopp vær-observasjoner, ja.

Og hvor lenge har verden bedrevet temperatur- og værmålinger? I omtrent 150 år – og da kun på utvalgte plasser i verden. Klimakrise-propaganda er dermed spådommer om hvordan været kan utvikle seg i fremtiden, basert kun på målinger gjort over 150 år, på en planet som har eksistert i rundt 4,6 milliarder år.

En «grønn» anleggsbransje fra 2025 i Oslo – hva innebærer det?

Som en del av EU-direktiver og satsningen på «grønn omlegging», har Oslo kommune gått inn og forpliktet seg til at alle kjøretøy i anleggsbransjen skal være elektriske fra 2025. Oslo er med i et pilotprosjekt for å tilpasse seg som en fremtidig C40-by (2). Det skiltes med: «From 2025, emission-free construction equipment will be mandatory for all public projects.»

Klimafakta om været, planetene, CO2, sola og vanndamp

Klimaet har alltid vært i endring, og påvirkes av så mange andre elementer enn CO2 og temperaturøkning. Så hva påvirker været på planeten Jorden?

Når vi vet at atmosfæren ikke inneholder mer enn 0,042% CO2 — og står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten. Det er vanndamp og skyer som står for omtrent 95 %. (3) Jorden er kun en liten planet i et solsystem blant flere andre større planeter — og en sol som påvirker våre årstider.

Global klimahandling og C40-byer

Målet med et pilotprosjekt i Oslo er «grønn omstilling», og er et bidrag til å etablere såkalte C40-byer — der man skal bytte ut fossilt brensel til fordel for elektrisitet.

I Oslo har Utviklings- og kompetanseetaten gjort er vedtak om at det fra 2025 er obligatorisk å kun benytte «utslippsfrie» kjøretøy i annleggsbransjen i komunal regi.

Dette skal avhjelpe «virkninger og urettferdigheter av klimasammenbrudd». (4) Dette fortelles oss, som en vedtatt sannhet, at CO2 er årsaken til en forhøyet temperatur på jorden. En gass det i atmosfæren kun finnes promiller av!

La enhver få tilstrekkelig info til å tenke sjæl!

Det er for meg en stor gåte hvordan været kan få et sammenbrudd! Og på dette vanvittig tynne grunnlaget skal vi forlate fossilt brensel som menneskeheten har vært avhengig av siden vi begynte å tre inn i den industrielle revolusjon?

Er det noe som bør bryte sammen, er det den ensrettede feilinformasjonen som preger hovedstømsmedia og de «etablerte nyhetskildene»!

Først da kan vi får en forståelse av at været får vi ikke gjort noe med! Det er noe vi må tilpasse oss — slik menneskerasen har gjort i tusenvis av år.

Bare spør urbefolkningen om været kan få et sammenbrudd — og de vil få seg en god latter!

Kilder:

(1) https://snl.no/klima

(2) https://www.c40.org/news/future-of-clean-construction-oslo/?fbclid=IwY2xjawIhgY9leHRuA2FlbQIxMAABHbG0zz73zONQXavu_-qVyRv5LAHTPa712AHwUEiGcQi2EeQpPNb2UlqkwA_aem_NfGkToRObLsBg-PqgM3xQQ

(3) https://klimarealistene.com/vitenskap/fakta-om-klima-start-her/

(4) https://www.c40.org/news/c40-cities-2024-in-focus/

C40-byene: Grønn utopi eller urbant overtak?

C40 Cities-nettverket høres nobelt ut på papiret: nesten 100 ordførere fra globale metropoler har siden 2005 gått sammen for å «bekjempe klimaendringene» og holde oppvarmingen under 1,5 °C.

Med tungvektere som New York, London og Mumbai med på laget — som representerer 650 millioner mennesker og en fjerdedel av verdensøkonomien — blir det presentert som en heroisk koalisjon av urbane innovatører. De utveksler ideer, jakter på utslippskutt og drømmer om karbonnøytrale skylines.

Hvem kan være uenig i det? Vel, mange, viser det seg, særlig når man tar en titt under panseret på denne grønne maskinen.

Begynn med det grunnleggende.

C40 er ikke bare en vennligsinnet klubb — det er en operasjon med høy innsats og strenge regler. Byene blir ikke bare slentret inn; de blir kontrollert for «prestasjonsbaserte standarder». Hvis du ikke klarer å redusere utslippene med 50 % innen 2030 eller innføre radikale nok tiltak, ryker du ut.

Dette er ikke samarbeid — det er en trykkoker, overvåket av en styringskomité av ordførere og delvis finansiert av eliter som Michael Bloomberg, milliardæren og styrets president. Budskapet er klart: følg linjen eller bli satt på sidelinjen. For en gruppe som reklamerer for lokal myndiggjøring, lukter det mer som en sentralisert dreiebok.

Og så er det selve agendaen.

C40s prioriteringer — elektriske busser, «netto-null»-bygninger, avfallsreduksjon – høres uskyldige ut helt til du graver deg ned i detaljene.

Ta for eksempel målene for matsystemet: De oppfordrer byene til å følge «Planetary Health Diet», en plan for å redusere kjøtt- og meieriprodukter til et nivå nær null (tenk 14 gram storfekjøtt om dagen – omtrent én bit av en burger).

Det er riktignok frivillig, men når byer som København eller Los Angeles begynner å tilpasse skolelunsjen eller offentlige innkjøp til dette, er det ikke vanskelig å se hvor dette bærer hen. Biffen din er ikke forbudt — ennå — men lykke til med å føle deg ubedømt i en C40-by.

Transport er et annet hett tema.

C40 elsker sykler og kollektivtransport, noe som er bra, helt til du får nyss om deres bredere visjon. Kritikerne på X har hengt seg på rapporter — som en som er knyttet til C40s studie «Future of Urban Consumption» — som foreslår tak på bileierskap, personlig kjørelengde eller til og med kortdistanseflyvninger (tre per person per år, noen?).

C40 insisterer på at dette bare er «scenarier», ikke mandater, men når du er en borgermester som er desperat etter å nå utslippsmålene, begynner disse scenariene å se ut som tegninger. Londons ULEZ-utvidelse under Sadiq Khan, en av C40s formenn, har allerede ført til at sjåfører må betale 12,50 pund om dagen for å kjøre inn i deler av byen. Tilfeldig?

Den virkelige kickeren er omfanget.

C40-byene er ikke sjenerte når det gjelder å bruke sine økonomiske muskler — 25 % av verdens BNP gir dem mulighet til å tvinge den private sektoren til å etterleve kravene.

Partnerskap med selskaper og frivillige organisasjoner (tenk Clinton Climate Initiative-røtter) betyr at dette ikke bare handler om ordførere lenger – det er et viltvoksende økosystem av innflytelse. Og selv om de hevder å prioritere «rettferdighet» og «motstandsdyktighet», dveler ikke de glansede rapportene ved hvem som betaler regningen.

Det er ikke billig å oppgradere bygninger eller elektrifisere bilparken – skattebetalerne og småbedriftene blir ofte sittende igjen med svarteper mens multinasjonale sponsorer klapper fra sidelinjen.

Skeptikere aner uråd.

På nettet har C40 blitt beskyldt for alt fra øko-fascisme, til å bane vei for «15-minuttersbyer» der du er bundet til nabolaget ditt. Hvis man skreller bort overdrivelsene, er det fortsatt en kjerne av sannhet: Dette er et nettverk som trives med kontroll.

I sine egne dokumenter skryter de av å «innovere utover direkte autoritet» — oversatt: å blande seg inn i livet ditt gjennom bakdørspolitikk. Begrensninger i klesforbruket (åtte nye plagg i året, ifølge noen prognoser)? Ikke offisielt, sier de, men ikke bli sjokkert hvis C40-ordføreren din begynner å forkynne skyldfølelse for hurtigmote.

Forsvarerne hevder at det hele er nødvendig — klimaet er i krise, byene forurenser, bla bla bla. Greit nok, men hvorfor hemmeligholdet?

C40 roper ikke akkurat ut sine mål fra hustakene; du må grave deg gjennom PDF-filer eller X-tråder for å sette det sammen. Og når de møter motbør — som motstanden mot Khans køsoner eller Freetowns treplantingsskatter — går de over til PR om «sunnere lokalsamfunn» i stedet for å ta tak i problemene.

Så hva er dommen?

C40 Cities kan være et velmenende forsøk på å redde en brennende planet — eller det kan være en trojansk hest for urbane eliter som vil detaljstyre kostholdet, hjulene og garderoben din, samtidig som de innkasserer finansieringssjekker fra den globale 1 %.

Uansett er det verdt å følge med. Neste gang ordføreren din skryter av en ny sykkelvei eller kjøttfri mandag, bør du spørre deg selv: Er dette for min skyld eller for C40s poengsum?

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.