Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Anders Tronstad, Oslo
Debatten på NRK sist tirsdag var et besynderlig skue og man bør legge dette på minnet for ettertiden. Spesielt for senere å kunne peke på hvor feil denne utvalgte gruppen med «eksperter» og politikere tok.
Nesten ingen av deltagerne i Debatten forsøkte å tilbakevise JD Vance på noen av de punktene han brakte på banen under hans tale i München. Det er viktig å ha det i bakhodet her.
Det er tydelig at hele den etablerte politikerklassen mener at Russland er en trussel for Europa. Det kan godt være, og det vet ikke jeg med sikkerhet. Mener man dét, så må man jo ha et brukbart militært forsvar. Men dette er et område som europeiske politikere, deriblant norske, over mange år har forsømt. De har, så vidt jeg kan se, ingen troverdighet i dette spørsmålet.
Jeg vet i alle fall at krigen i Ukraina er tapt; den ble tapt for lenge siden. Men de samme folka som mener å ha peiling, har ved hjelp av hovedstrømsmediene i alle disse årene, opprettholdt en løgn om at Ukraina knuser Russland på slagmarken. Hvorfor skal jeg stole på dem?
En Ukrainer som er i panelet på ser ut til å ville fortsette krigen. Han er vel der for å fremstå som et sannhetsvitne. Flink til å snakke norsk etter bare to år, det skal han ha. Men hvorfor er han i Norge? Som denne ukraineren selv påpeker så er det jo en prekær mangel på mannskap.
Flere folk til kjøttkverna er hans løsning. Så hvorfor er ikke han på den ukrainske slagmarken og kjemper for sitt land?
Det er lett å være talsmann for krig når man sitter i trygge Norge.
Norske «eksperter»
Jeg kan ikke skjønne annet enn at mer penger vil gi mer krig, påpeker Fredrik Solvang – med rette under debatten. Det vil bli mer krig, er svaret, men det er viktig at Ukraina ikke settes i en posisjon hvor de svekkes i forhandlingene.
Men så nevner man ikke at Ukraina, bare noen uker etter Russlands invasjon av Ukraina, kastet bort en gylden mulighet til å komme til enighet om en våpenhvile. En avtale Boris Johnson torpederte, med mandat fra Biden- administrasjonen.
Vladimir Zelenskyj sto fritt til å lytte til ham eller ikke. Han hadde et valg og kunne valgt fredsforhandlinger. Ukraina har, så vidt jeg kan se, intet mer å gå på. De er ikke i stand til å vinne en bedre forhandlingsposisjon. De rekrutterer visstnok gamle menn og kvinner — og forsterkninger fra Vesten kan de vel nå se langt etter.
Norske såkalte «eksperter» og politikere kan fortsette å kaste penger på dette, sende gammelt militært utstyr, eller piske en død hest. Men nå er det for sent. Dette vil ikke komme til å hjelpe Ukraina i det hele tatt. Ukraina og det ukrainske folk har blødd nok, og det må bli en slutt på dette nå.
En av «ekspertene» i panelet til debatten, lederen for en norsk/ukrainsk venneforening, Jørn Sund Henriksen, hevder at Norge har så mye penger at vi kan sikre Ukraina økonomisk uten at noen norske velgere lider noen nød. Det er som å spytte i trynet på alle de som sliter i dette landet og vitner om en fullstendig frakopling fra mange menneskers opplevde virkelighet.
Om dette er den europeiske politikerklassens generelle standpunkt, så er det ikke så rart at de ikke er invitert med i forhandlingene.
Norsk venstresides løgnaktighet
Så kommer vi til det siste segmentet, hvor tidligere statsråd Audun Lysbakken (som i sin tid måtte gå på grunn av økonomisk snusk), hevdet at JD Vance representerer et parti som nekter å godta valg som de ikke vinner.
Men det er lov å stille spørsmål ved et valgresultat, noe Hillary Clinton og mange andre i hennes parti også gjorde da hun tapte. Saken er også den at Biden faktisk ble innsatt som president i Januar, 2021. Det forekom ingen forsøk på å stoppe ham. Lysbakken nevner et forsøk på et voldelig statskupp og referer til The January 6th insurrection.
Men dette er en feberfantasi fra en korrupt kommunist, som motdebattant Ole Asbjørn Ness burde arrestert ham på. Han fikk et direkte spørsmål om dette fra Lysbakken — og Ness kunne ha parkert ham en gang for alle. Istedenfor havnet han på defensiven.
Den såkalte «stormingen» av kongressen besto av en gruppe naive Trump- tilhengere som ble forledet til å tro at det var greit å bare valse inn i kongressbygningen. Væpnede vakter sto og observerte at de gikk inn, når de faktisk kunne ha stoppet dem.
Dette har vi videodokumentasjon på. Hundrevis har blitt dømt til mange års fengsel for en kriminell overtredelse som burde ha vært en såkalt misdemeanor – en forseelse. Vi har eksempler på freelance journalister som ikke gjorde noe annet enn å dokumentere hendelsene. Men nei, her skulle man åpenbart statuere et politisk eksempel.
En person ble skutt og drept – en Trump-tilhenger. Det finnes ingen bevis for at Trump beordret disse menneskene å gå inn i kongressbygningen. Men det er dokumentert at han ba dem om å gå ned til kongressen, på en fredelig måte, for å markere deres standpunkt utenfor kongressbygningen. Dette er helt innafor i et demokratisk samfunn.
Det er noen uvissheter rundt deler av hendelsesforløpet den dagen. Trump uttaler seg noen ganger sleivete, så om hvorvidt han faktisk ba Nancy Pelosi om å sette inn nasjonalgarden er uvisst. Pelosi har dog tatt på seg ansvaret, men denne skrulla har også etterlatt seg noen løse tråder som det kunne være interessant å nøste opp i.
Lysbakken gjorde i mine øyne en svært dårlig figur, og hans resterende løgner gidder jeg ikke engang å kommentere. Dette innlegget er langt nok som det er.
Europa er i trøbbel
Ole Asbjørn Ness burde ha holdt hodet kaldt, men det er noen ganger lettere sagt enn gjort når man har med slike folk å gjøre. Han fikk formulert problemet ganske godt: Europa er i store problemer, og Europa blir polarisert.
Polariseringen kommer av at politiske eliter – som Lysbakken er en del av – har sovet i timen, fortsetter han. Alle som kritiserer Lysbakken, eller i grunn kritikk av hvem som helst på venstresiden — er nazister.
Så stiller Solvang endelig spørsmålet vi har ventet på, til lederen for Aps ungdomsparti, Gaute Skjervø: Var det noen faktuelle feil i JD Vances tale?
Skjervø avviser påstanden om at Europas største trussel kommer innenfra. Det kan hundretusenvis av ukrainere være sannhetsvitner for, sier han. Så bagatelliserer han – på svært løgnaktig vis – den innvandringspolitikken som har blitt ført. Han unngår selvfølgelig også de historiske hendelsene som ledet opp til Russlands invasjon.
Han vil overhodet ikke ta innover seg, det som er åpenbart for ethvert ærlig menneske, at Europa er vanstyrt. For akkurat dette kan vi ikke takke noen andre, enn vår egen udugelige politiske ledelse. Industrien dør, ytringsfriheten er under sterkt press og deler av Europa er ikke til å kjenne igjen på grunn av en alt for liberal innvandringspolitikk.
