Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Nikolas Kuvang
Uti possidentis juris – det man har det har man – er et prinsipp i folkeretten om en stats grenser.
Begrepet er særlig nyttet der tidligere kolonier ble selvstendige. Den nye staten fikk grenser i samsvar med koloniens grenser. Rettsprinsippet beskytter også mot at en stat blir tvunget til å avgi deler av sitt landområde. Det skjedde etter 2. Verdenskrig da Tyskland avga landområder og Polen ble flyttet vestover. Tyskere og polakker ble fordrevet mot vest i takt med grenseflyttingen.
Da Ukraina ble en selvstendig stat i 1991 erklærte de sine grenser i samsvar med grensene unionsrepublikken i Sovjetunionen hadde hatt. Her inngikk Krim som hadde vært russisk fra Russerne erobret Krim fra tartarene og osmanene på slutten av 1700-tallet. Som kjent ga ukraineren Krutsjov Krim til Ukraina i 1954. De østlige provinser og særlig Krim har en stor befolkning med russisk språk og kultur.
Putins Russland aksepterte ikke uti posidentis prinsippet og invaderte Krim i 2014, senere også andre deler av Ukraina. På Krim avholdt Russland en folkeavstemming som ga flertall for at Krim skulle bli en provins i Russland. Flertallet var dominert at den store russiske befolkningen på Krim. Norge og NATO har protestert på dette og anerkjenner ikke Krim som en russisk provins.
NATO og Norges holdning er interessant fordi NATO og Norge inntok det stikk motsatte standpunkt da de anerkjente Kosovo som egen republikk.
Ved det tilfellet inntok NATO og Norge samme standpunkt som Russland har på Krim. Serbia har aldri godkjent Kosovo som egen stat og regner området som en del av Serbia.
Det må være lov å spørre norsk UD om hvorfor de i det ene tilfellet står hardt på Uti possidentis juris prinsippet, men i det andre ser helt bort fra det?
I Kosovo lot man innvandrede albanere etablere en ny stat på Serbias jord. Albanerne har en helt annen kultur og er for det meste muslimer mens serberne er ortodoks kristne. Serberne har også en lang historie da de var undertrykte av de muslimske osmaner.
For Serbia er Kosovo noe helt spesielt. Det kan sammenlignes med at innvandrere fra et annet land/område med en ikke kristen kultur etablerte seg på Stiklestad og i deler av Trøndelag og så krevde selvstendighet fra Norge. Slik den norske stat er bygget rundt fortellingen om slaget på Stiklestad i 1030 er staten Serbia bygget rundt myten om slaget på Kosovosletta i 1389. Slaget var mot de muslimske osmanene.
Kanskje jurister i UD og folkerettsjurister – som alle lever av midler fra statsbudsjettet – kunne forklare oss logikken i det som fremstår ulogisk? Forskjellsbehandlingen står også i motsetning til hva Barth Eide sier om norsk UD´ konsekvente holdning til folkeretten.
Les mer av Nikolas Kuvang på Uten Filter.
