Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Nikolas Kuvang
Ved inngangen til 1970-tallet var jeg på besøk i såvel London som store byer i Tyskland og Frankrike. Der var det da langt færre interkontinentale bosettere enn det er i Oslo i dag. Européisk demografi og kultur har i løpet av ca 50 år endret seg drastisk. Er det fremdeles utenfor straffeloven å spørre om hvorfor det har blitt slik og om det har vært en villet politikk fra européiske ledere, herunder norske?
Da jeg tidlig på 70-tallet var innom Paris bodde jeg i bydelen Saint-Denise. Der står fremdeles basillikaen som huser de jordiske levninger av de franske konger og, ikke minst, den europeiske helten Karl Martell. Karl med Hammeren på norsk, reddet Frankrike og Europa fra maurerne. Maurerne var som kjent muhammedanere. I dag vil hverken jeg eller politiet i Paris anbefale hvite kristen européere å reise til Saint-Denise. Risikoen for at du får en svært ubehaglig opplevelse er for stor. Det er et område dominert av etterkommerne til dem Karl Martell reddet oss fra.
Den interkontinentale innvandringen til Europa skjøt fart da det ble vedtatt lover som tillot familiegjenforening på europeisk jord og da de nyankomne fikk tilgang til helsehjelp, trygderetter og pensjonsretter. De kalte seg flykninger og de som styrte våre land brukte også den betegnelsen. Ikke bare fikk flykninger pensjonsretter, i Norge fikk de også en kortere opptjeningstid enn nordmenn flest. De styrendes begrunnelse for særbehandlingen var at de rømte fra krig og nød og at vi derfor var forpliktet til å bosette dem og sørge for deres ve og vel i henhold til internasjonale konvensjoner de som styrer oss hadde meldt oss inn i.
Særdeles mange muhammedanere har kommet. Kanskje fordi samfunn styrt etter muhammedansk samfunnsmodell ofte er preget av krig og nød? I de siste tiår har vi sett at særlig muhammedansk salafisme har fått ryddet seg et rom. Salafister er dem som vil tilbake til et samfunn slik det var i de første hundreår etter Muhammed. Da muhammenanske kalifat hadde stor makt og erobret kristent territorium såvel syd som nord for Middelhavet. De som styrer i Midtøsten vil ikke ha salafister i landene sine. Salafistene er for ekstreme. I Europa derimot blir salafister mottatt med åpne armer. Ikke minst Det muslimske brorskap blir omfavnet. For dem som er interessert oppfordrer jeg til å lese Johan Westerholms bok Islamismen i Sverige – Det muslimske brorskapet. Les også gjerne boken Milestones av Sayyid Qutb.
For en tid tilbake ble en kvinne, Marian Hussain, fra Afrikas Horn innvalgt på stortinget for partiet SV. For å markere sin kultur og sin muhammedanske tilhørighet er hun kledd i heldekkende hijab og sid serk i sterke farger. Media liker å fremheve dem som er mest eksotiske og hun har fått mye plass i media.
Den 6. mars 2025 skjedde en handling i Stortinget som vi bare har sett i utlandet tidligere. I Stortingets Eidsvollsgalleri ble et maleri fjernet og to nye hengt opp. Eidsvollgalleriet er selveste hedersplassen i norsk politikk. Ned gikk statsminister Gunnar Knudsen. Opp kom maleri av to kvinner. Den ene, Anna Rogstad var den første kvinnelige varamann (det hette det) til Stortinget. Den andre var den faste representant, Karen Platou. Det som imidlertid fanget min interesse var hvem som deltok i seremoenien. Vedtaket om utskiftningen var fattet av presidentskapet.
Storingspresidenten Masud Ghahkhani ledet seremonien. Med seg hadde han SV representanten med sterke røtter på Afrikas Horn. I tillegg var den kjente globalisten og EU tilhenger fra Høyre Heidi Nordby Lunde fadder for seansen.
Kommer jeg til å spå helt feil dersom jeg spår at de neste opp på veggen i Eidsvollgalleriet vil bli Masud Ghahkhani som den første muhammedanske stortingspresident og Marian Hussein som var den første med hijab og klesdrakt fra Afrikas Horn som talte på stortingets talerstol?
Det er kanskje ikke bare den heller eksentriske Charles III som vil overlate St.Georg´s Hall i Windsor Caste til feiring av muhammedanismen og deres religiøse fester? I Cordoba kalifatet fikk ikke kristne og jøder ri på hester. De måtte holde seg til muldyr og esel. Blir det bilmerker vi ikke får bruke om noen år? Eller må vi reise kollektivt vi som ikke tilhører de siste dagers hellige?
Les mer av Nikolas Kuvang.
