Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Christian Peterson
Derek Chauvin sitter i fengsel i dag, ikke fordi det er bevist at han har begått et drap, men fordi han ble gjort til syndebukk i en politisk ladet rettssak.
Saken hans utløste de voldelige BLM-opptøyene som forårsaket skader for mer enn to milliarder dollar og ødela forholdet mellom svarte og hvite borgere i USA.
Men skjedde rettferdigheten virkelig fyllest i hans sak? Neppe. Tvert imot viser bevisene at Chauvin ikke burde ha blitt dømt for drap.
Floyd døde nemlig av narkotika og hjerteproblemer – ikke av Chauvins kne.
Et av de mest grunnleggende problemene med Chauvins domfellelse er at den mangler et solid medisinsk grunnlag. George Floyd var høy på fentanyl og hadde en alvorlig hjertelidelse. Obduksjonen viste ingen skader på luftrøret, og medisinske eksperter har påpekt at han sannsynligvis døde av agitert delirium, en tilstand knyttet til overdosering av narkotika.
I tillegg finnes det videoopptak der Floyd selv sier at han ikke fikk puste allerede før han ble lagt i bakken. Dette peker i retning av at helsetilstanden hans var den egentlige dødsårsaken, snarere enn Chauvins inngripen.
Politisk press, trusler mot juryen og en rigget rettssak.
Det er ikke mulig å snakke om Chauvins rettssak uten å nevne det massive politiske presset. Juryen dømte ham under trusler og ekstremt press fra både medier og politikere. Før rettssaken betalte byen Minneapolis et forlik til Floyds familie, noe som sendte et signal om at Chauvin allerede var ansett som skyldig.
Ikke nok med det, USAs president uttalte offentlig at Chauvin var skyldig allerede før dommen falt. Hvordan kan noen få en rettferdig rettergang når det politiske etablissementet og det venstreliberale mediemaskineriet allerede har bestemt utfallet?
George Floyd – en forferdelig person.
Før George Floyd ble et ikon for den vakte venstresiden, hadde han et langt rulleblad. Mellom 1997 og 2005 sonet han åtte fengselsstraffer for lovbrudd som narkotikabesittelse, tyveri og ulovlig innbrudd.
Hans mest profilerte lovbrudd var i 2007, da han og fem andre menn brøt seg inn i en kvinnes hjem og utga seg for å være fra vannverket. Floyd holdt en pistol mot kvinnens mage mens hans medsammensvorne gjennomsøkte hjemmet. Han ble arrestert tre måneder senere og identifisert av offeret. Først i 2009 ble han dømt til fem års fengsel som en del av et forlik.
Bare måneder før han døde, ble han arrestert for besittelse av narkotika, og i mars 2020 tok han en overdose – noe som tyder på alvorlig avhengighet.
Dommen var et produkt av venstresidens narrativ – ikke av rettferdighet.
George Floyds død ble det perfekte symbolet på venstresidens konspirasjonsteorier om «strukturell rasisme». Mediene brukte dødsfallet til å skape en fortelling om rasisme og politibrutalitet – selv om det ikke finnes noen bevis for at Chauvin handlet ut fra rasistiske holdninger. Saken hans ble en politisk brikke i et større maktspill, der rettferdighet ble nedprioritert til fordel for venstresidens radikale agenda.
USA fikk en rettssak der dommen ikke var basert på bevis, men på frykt. Frykt for opptøyer, frykt for å bli kalt «rasist», frykt for venstresidens vrede.
Chauvin er en politisk fange – på tide at han løslates.
Fakta er klare:
– Floyd døde ikke av å bli kvalt av Chauvins kne.
– Hans død skyldtes sannsynligvis narkotika og hjerteproblemer.
– Rettssaken var langt fra rettferdig.
– Politisk press og frykt for opptøyer avgjorde dommen.
Derek Chauvin er en politisk fange snarere enn en dømt morder. Han var offer for en venstreliberal heksejakt der rettferdigheten ikke spilte noen rolle. Han bør løslates umiddelbart.
—
Innlegget ble først publisert på svensk her.
