Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Trond Andresen (trond.andresen@ntnu.no)
Dette med lovfesting av velgerinitierte bindende folkeavstemninger har jeg foreslått ved diverse anledninger opp gjennom åra. «Velgerinitiert» betyr at det lovfestes at et gitt antall underskrifter samlet inn av de som vil dette innebærer at lokale, regionale eller nasjonale myndigheter må arrangere folkeavstemning om det spørsmålet som underskriverne krever behandling av.
Det er spesielt oppsiktsvekkende at partier og medlemmer som offisielt bekjenner seg til sosialismen – som angivelig skal være det ultimate folkestyret – omhyggelig unngår å svare når noen forsøker å reise dette spørsmålet.
Man må faktisk gå til partier som ikke er på Tinget – for eksempel Norgesdemokratene (ikke direkte noe venstreside-parti!) – for å finne dette i programmet.
Jeg tror grunnen er at Stortingspartiene – som alle andre parlamentariske partier – er sosialisert til følgende:
- Vi veit best
- Det er farlig å overlate viktige beslutninger til de uvaskede massene der ute/nede. Og de har tverrpolitisk støtte i denne oppfatninga fra samtlige «kolleger» i stuevarmen på Tinget + kommentariatet i mediene + kultureliten + humaniora/samfunnsfag-akademikerne.
- De «folkevalgte» mister noe av glansen når påfunn fra folkedypet noen ganger kan resultere i utfall som parkerer dem eller er ydmykende for dem. Det strider mot deres sjøloppfatning som Utvalgt Folk. Sånt gjør vondt.
- De «folkevalgte» ønsker å kunne gjøre stort sett hva de vil i valgperioden. De oppfatter derfor muligheten for velgerinitierte bindende folkeavstemninger som en kronisk trussel.
En saklig innvending mot et slikt forslag som jeg har fått var at «det er dyrt og tidkrevende med mange folkeavstemninger». Men det var før – med papir, lokaler og tellemannskap. Nå er teknologien der:
Sveits har lang erfaring med avstemninger via nettet. Det er bare å hente kvalitetssikra programvaren derfra. Geneve er helt i front med over 100 vellykka nett-avstemninger til nå.
Sveitserne har funnet opp hjulet for oss andre. Vi trenger ikke å finne det opp på nytt. Programvaren er åpen kildekode. Det er bare å ta det i bruk. Men ingen norske stortingspolitikere vil det.
Erna Solberg – via hennes statsråd Jan Tore Sanner – parkerte forslag om avstemninger over Internett i Norge permanent i 2014 (det har hadde hun sjølsagt støtte i fra alle de andre i Stortingspartiet.)
Les her. «Begrunnelsen» deres var at velgerne er for dumme til å skjønne et par meget enkle ting med hvordan et slikt system brukes (omtrent like vanskelig som å logge seg in med BankID, betale med kort, bruke en minibank – eller stille inn vaskemaskina.)
Nei, den reelle grunnen er en annen: de punktene jeg lister opp ovenfor. De frykter noe slikt, mest fordi de veit at blir det innført, så blir det politisk umulig å fjerne det.
Jeg står på Stortingslista til det nystartede partiet Fred og Rettferdighet (FOR) i Sør-Trøndelag. Ikke akkurat Norgesdemokratene, men her bør vi være enige. FOR er så nye at de ikke har et detaljert program, men jeg har spilt inn følgende som et punkt de bør gå til valg på:
«Det parlamentariske systemet i Norge er udemokratisk og utilstrekkelig. FOR vil i tillegg ha direkte demokrati i Norge – lokalt, regionalt og nasjonalt. En lov for dette bør innføres, som til enhver tid gir et dokumentert antall velgere rett til å få arrangert bindende folkeavstemning om et hvilket som helst tema. Utfallet av en slik avstemning hvis forslaget får flertall, er bindende for de tilsvarende folkevalgte organer – på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Også der hvor disse allerede har gjort motsatt vedtak. Gjennom slike velgerinitierte bindende folkeavstemninger settes den direkte folkeviljen over partiene og deres politikere, når velgerne mener dette er nødvendig.»
Innlegget er tidligere publisert i nettavisen Steigan.no
