Les Kristians forfatterprofil på Uten Filter med alle hans artikler.
Storavisen New York Times (NYT) har skrevet en meget lang artikkel, The Partnership: The Secret History of the War in Ukraine, om hvordan Ukraina hadde vunnet over Russland om de bare hadde fulgt anbefalingene fra amerikanske generaler og etterretning.
Dette viser at NYT er en uredelig avis som bygger sin journalistikk på falske nyheter.
For oss som følger med på den daglige krigsutviklingen på slagmarken, er ikke dette noen nyhet, men nå ser vi at spesielt det direkte amerikanske engasjementet har vært helt avgjørende for å holde krigen gående.
Uten Filter har tidligere skrevet om at USA nå innrømmer å ha kjempet en stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, men dette er noe langt mer enn en stedfortrederkrig.
I videoen NYT, US waged COALITION WAR against Russia, kaller Alexander Mercouris fra The Duran dette rett og slett en koalisjonskrig på samme måte som Napoleon og hans koalisjon angrep Russland på 1800-tallet. Se samtalen mellom Mercouris og hans våpendrager Alex Christoforou under.
I likhet med The Duran, har også Larry C. Johnson har skrevet godt om dette. I sin meget grundige og veldokumenterte artikkel New York Times Fantasy Tale of Ukraine’s Almost Great Victory Over Russia, viser den tidligere CIA analytikeren hvordan krigen i Ukraina ikke kunne fortsette uten USAs direkte engasjement.
Johnson er mest kjent for sine videoanalyser hvor han er gjest på forskjellige videopodkaster, men vi må ikke glemme hans nettsted Sonar21.com, som står for «Sons of a new American Revolution», er det daglige meget gode analyser. Her er det rett og slett lurt å abonnere på Johnsons nyhetsbrev.
Larry Johnsons analyse: En fantasifortelling fra NYT
I sin artikkel river Larry Johnson NYT-fortellingen i filler. Han påpeker hvordan avisen fremstiller Ukraina som nær ved en «stor seier» over Russland, bare forpurret av ukrainske feilgrep og manglende lydighet til amerikanske planer. Johnson viser hvordan dette er en grov forvrengning av virkeligheten. Han trekker frem at USA ikke bare har støttet Ukraina med våpen og etterretning, men har hatt en operativ rolle i krigen, med amerikanske generaler som styrte store deler av slagplanene fra NATOs hovedkvarter i Wiesbaden, Tyskland.
Johnson understreker at NYT ignorerer hvordan russiske styrker konsekvent har overlistet de amerikanske strategiene. For eksempel trekker han frem Kherson-offensiven høsten 2022, der amerikanerne planla å ødelegge den russiske hæren vest for Dnipro-elven, men russerne trakk seg tilbake i tide og unngikk katastrofen. På samme måte mislyktes den mye omtalte Zaporozhje-offensiven i 2023, delvis fordi russerne utnyttet uenigheter mellom amerikanerne og ukrainerne om hvor ressursene skulle settes inn.
Han kritiserer også NYT for å fremstille russerne som inkompetente og kaotiske, mens sannheten er at de tilpasset seg raskt – for eksempel ved å flytte hovedkvarterene sine utenfor rekkevidde av HIMARS-raketter, noe som tvang amerikanerne til å eskalere med ATACMS-missiler. Johnson konkluderer med at NYT-artikkelen er et forsøk på å skjule USAs nederlag ved å skylde på ukrainerne, mens den egentlige historien er at Russland har vunnet på slagmarken til tross for massiv vestlig innsats.
The Duran: En koalisjonskrig avslørt
I videoen fra The Duran går Alexander Mercouris og Alex Christoforou systematisk gjennom NYT-artikkelen og avslører dens løgner og manipulasjon. Mercouris starter med å avfeie undertittelen «den ufortalte historien» som tull – alt i artikkelen har vært kjent for de som har fulgt krigen tett, spesielt gjennom kanaler som deres egen.
De argumenterer for at dette ikke var en stedfortrederkrig, men en fullskala koalisjonskrig ledet av USA og flere vestlige stater mot Russland. Amerikanerne sto for kommando og kontroll, våpenforsyninger, etterretning og militær planlegging, mens ukrainerne stilte med fotsoldater. Men også britiske, polske og andre vestlige styrker var involvert, noe NYT knapt nevner. Mercouris sammenligner dette med historiske koalisjonskriger, som Napoleons invasjon i 1812 og andre verdenskrig, der flere nasjoner slo seg sammen mot Russland.
De påpeker hvordan NYT forsøker å frikjenne Biden-administrasjonen og amerikanske generaler som Mark Milley, Lloyd Austin og Mark Cavoli ved å skylde på ukrainske ledere som Volodymyr Zelenskyj og Valerij Zaluzjnyj for å ha «ødelagt» de geniale planene. Eksempelvis hevder artikkelen at Zaporozhje-offensiven i 2023 mislyktes fordi ukrainerne fokuserte for mye på Bakhmut, men Mercouris viser at dette var en del av en amerikansk plan som feilet da russerne snudde situasjonen til sin fordel.
Christoforou trekker frem artikkelens arroganse – hvordan den gleder seg over drap på russiske soldater og fremstiller russerne som hjelpeløse, mens ukrainerne får skylden for alle nederlag. De understreker at målet aldri var å forsvare Ukraina, men å ødelegge Russland militært og til slutt oppnå regimeskifte i Moskva. Artikkelen innrømmer indirekte dette, men pakker det inn i et narrativ om amerikansk overlegenhet som ble sabotert av ukrainsk inkompetanse og Donald Trumps inntreden som president.
Mercouris og Christoforou avslutter med å reflektere over konsekvensene. For russerne bekrefter artikkelen at Vesten er en uforsonlig fiende, noe som vil styrke deres motstand og mistillit. For ukrainerne viser den hvordan de ble brukt som kanonføde og deretter gjort til syndebukker. De trekker paralleller til tyske generalers memoarer etter andre verdenskrig, der nederlag ble skylt på alle andre enn dem selv – en taktikk NYT nå gjentar.
PS: I denne analysen har jeg fått hjelp fra Grok på X for å oversette og systematisere de automatiske undertekstene fra The Duran-videoen.
