«For 25 år siden i dag bombet NATO den kinesiske ambassaden i Jugoslavia og drepte tre kinesiske journalister,» sa Xi i en artikkel publisert i Politika, Serbias eldste dagsavis, tirsdag. «Det må vi aldri glemme,» la han til. «Vi vil aldri tillate at en slik tragisk historie gjentar seg.»
Under NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 drepte amerikanske raketter tre kinesiske journalister i et angrep som Det hvite hus senere kalte en feil og skyldte på feilaktige kart. Hendelsen utløste omfattende protester mot USA over hele Kina og sementerte Beijings mistillit til USA-ledede grupper som NATO.
Xis besøk i Serbia, nøyaktig et kvart århundre etter bombingen, er en del av en tre etapper lang rundreise som også inkluderer stopp i Frankrike og Ungarn. Den kinesiske lederen prøver å overbevise europeiske nasjoner om at landets enorme økonomi er for stor til å vende seg bort fra, samtidig som Brussel slipper løs en salve av handelssonderinger og stiller seg på linje med Washington når det gjelder bekymringer over Kinas overkapasitet og nasjonale sikkerhetsrisikoer.
Xi kommer til Europa samme dag som Russlands president Vladimir Putin blir innsatt i sin femte presidentperiode, samtidig som bekymringen i Vest-Europa vokser over hans krig i Ukraina.
Xis NATO-kritikk bidrar til å forklare regjeringens begrunnelse for å støtte Kreml i kjølvannet av invasjonen. Kinesiske tjenestemenn har referert til bombingen av Beograd flere ganger de siste årene, og Beijing har signalisert solidaritet med Russlands holdning om at NATOs aggresjon mot landets grenser gjorde krigen nødvendig.
USA og europeiske ledere har oppfordret Xi til å bruke sitt forhold til Putin til å få slutt på det den tyske forbundskansleren Olaf Scholz nylig stemplet som en «sinnssyk» krig under en reise til Beijing.
Xi sa til sin franske kollega i Paris mandag at han motsetter seg at krigen i Ukraina «blir brukt til å plassere ansvaret på et tredjeland, sverte landets image og anspore til en ny kald krig». President Emmanuel Macron gjentok at det ikke kan være sikkerhet i Europa uten sikkerhet i Ukraina.
Båndene mellom Kina og Serbia, som ikke er medlem av EU, har blitt styrket under Xi, selv om Beijings bredere forhold til Europa har blitt svekket på grunn av menneskerettighetsspørsmål og handelskonflikter.
I Politika-artikkelen skrev Xi at vennskapet mellom Beijing og Beograd var «smidd med våre landsmenns blod», men at det bare ville «vokse seg høyt og solid».
