Storbritannias statsminister, Rishi Sunak, advarte den 13.5.2024 — i en tale, om den økt fare for bruk av atomvåpen i konflikten med Russland. I talen forteller han at verden står på randen av en farlig kjernefysisk eskalering, og at vi må tilbake til Cuba-krisen for å finne en tilsvarende situasjon. Han trekker frem økt spenning mellom Vesten og flere andre, deriblant Russland, Iran, Nord-Korea og Kina.
I stedet for å foreslå forhandlinger eller tiltak som senker spenningsnivået, så understreket Sunak behovet for kraftige forsvarstiltak for å beskytte mot destabiliserende handlinger fra fiendtlige stater. Han understreket behovet for økt militær styrke. I talen gir statsministeren Vladimir Putin hovedansvaret for situasjonen. Han gi Russland skylden for at verden er nærmere atomkrig nå enn vi var i 1962 under Cuba-krisen.
Den historiske konfrontasjonen mellom USA og Sovjetunionen i 1962, gjorde at verden holdt pusten i 13 dager, da begge supermaktene var på randen av atomkrig. Konflikten dreide seg om at Sovjetunionen hadde utplassert raketter på Cuba som et svar på USAs raketter i Tyrkia og Europa.
I dag dreier uenigheten seg om Ukraina og landets eventuelle medlemskap i NATO og EU. Russland krever på sin side at Ukraina skal være nøytral og ikke ha større militære styrker. De krever også utvidet selvstyre for områdene i øst — i den delen av landet som i hovedsak er befolket av folk med russisk avstamning.
«Dette er ikke fjerntliggende problemer», understreket Sunak, med henvisning til nylige handlinger som nettangrep fra Kina rettet mot britiske lovgivere og russisk-tilknyttede giftdrap på britisk jord. Storbritanninas ambassadør ble i forrige uke innkalt på teppet i det russiske utenriksdepartementet samme med Frankrikes ambassadør. Medier formidler rykter om at de ble forelagt et ultimatum: Russland advarte angivelig om at de ville vurdere bruk av taktiske atomvåpen hvis Storbritannia fortsatte å levere langtrekkende raketter.
Frankrike ble på sin side advart om tilsvarende represalier hvis de fortsatte å sende militært personell til konflikten. Russland er klar i sine advarsler og eksperter er tvilende til at Frankrike og Storbritannia kan vise til Artikkel 5 i NATO-traktaten hvis de fortsetter å være en aktiv aktør i de væpnede kampene i Ukraina.
Sunak diskuterte også krigens kostnader for Storbritannia. Det er en kjent sak at landet har underfinansiert sine militære styrker gjennom flere tiår, akkurat som norske regjeringer har.
Mange NATO-land har store mangler i sine militære styrker, og våpenlagrene har vist seg å være langt mindre enn antatt. Sunak avviste imidlertid påstanden om britisk militær avmakt. Han mente at landet hadde styrket sin militære stilling i løpet av tiden som de konservative hadde hatt regjeringsmakten, og at landet hadde opprettholdt kravet om bruk av 2% av BNP.
Sunak framhevet også i talen, det konservative partiets initiativ for å begrense den ukontrollerte innvandringen: bl.a. implementeringen av Rwanda-ordningen. Imidlertid forblir tidspunkt av implementeringen av disse tiltakene forholdsvis uklare.
Sunak kritiserte også den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som han betegnet som utdatert og noe som svekket landets sikkerhetssituasjon.
