Av: Per Anton Rønning
Metoden for å kidnappe et begrep er å skape et samrørebegrep (“package deal”). Dette er en spesialitet utviklet av kulturmarxistene, den politisk korrekte elite, med det formål å skaffe seg våpen i samfunnsdebatten som er truende og vanskelig å imøtegå med få ord. Fremgangsmåten er at man behandler ting som essensielt like eller likeverdige, når de essensielt er helt forskjellige. Dette forsøket på å integrere motsetninger resulterer i en en rekke logiske feil. Rasjonell tenkning er å klassifisere begreper i henhold til essensielle karakteristikker.
Hvis man får servert noe man identifiserer som mat vil man spise det, blir man budt gift og identifiserer det som gift vil man ikke innta den. Dette er å forene ting som er essensielt like, og på den måten oppnår man generalisering av kunnskap. Begrepet mat betyr livsnødvendighet, altså næring kroppen trenger for å overleve. Når man blir servert en matrett trenger man ikke å vite alt om den så lenge man vet at det er mat, da kan man spise den for å tilføre kroppen næringsstoffer. Det motsatte gjelder for gift. Så grunnleggende sett er vi avhengig av å foreta korrekte klassifikasjoner for å overleve,
Les også: Kulturmarxismen og dens woke-kultur er dumskap satt i system
Et samrørebegrep skapes når et fremmedelement plantes inn i vår enhetlige, mentale integrasjon av essensielt like ting, altså det som skal til for å skape et begrep. Dette fungerer da som en metode for å disintegrere, selv om det tilsynelatende støtter den integrasjon av ting som skaperbegrepet. På denne måten oppstår det en kortslutning i den rasjonelle tenkeprosessen. Dette er som oftest utført på en så utspekulert måte at det ikke er lett å oppdage, og dermed sette inn motangrep.
Karakteristisk for samrørebegreper er at kjente begreper blir ødelagt fordi dårlige konsepter driver ut gode konsepter. Samrørebegrepet fungerer parasittisk ved at det lever på og dermed ødelegger en legitim begrepsdannelse, eller integrasjon.
Nøkkelen til denne desintegrasjonen er ugyldige definisjoner, eller definisjoner ved hjelp av ikke-essensielle faktorer. På denne måten kan man skape falske alternativersom støtte opp av samrørebegreper. Sluttresultatet blir en hel eller delvis reversering av sannheten pga. de elementene som er rørt sammen i begrepet. Et samrørebegrep er ofte en halvsannhet, det hviler på ikke-essenseielle fakta og sammenligninger og skjuler dermed essensielle fakta.
Denne fremstillingen er så langt temmelig abstrakt, og mange vil sikkert finne den noe høytravende. Det beklager jeg, men jeg skal i fortsettelsen gjøre mitt beste for å trekke den ned på jorden. Klarer jeg ikke det, kunne jeg spart meg skriveriet.
Les også: Bokomtale: Neste generasjons marxisme
La oss ta for oss begrepet rasisme. Dette begrepet er negativt verdiladet, og egner seg dermed ypperlig som våpen mot høyresiden i samfunnet. Men begrepet kan ikke brukes umiddelbart. Rasisme betød opprinnelig at mennesket var utstyrt med genetisk nedarvede egenskaper. Dette ga seg utslag i systematiske forskjeller i intelligens, evner og anlegg, arbeidsmoral, pålitelighet,
hang til kriminalitet, osv. I nazityskland ble jøder, sigøynere o.l. klassifisert som “Untermenschen”, og dette baserte seg på herkomst og biologiske betraktninger. Motsetningen var den rene ariske eller germanske rase som gjennom sin renhet hadde rett til å “arve jorden”.
Nazi-Tyskland tapte 2. Verdenskrig, og dermed ble hele denne ideen lagt i grus. Begrepet lot seg vanskelig opprettholde som operativt begrep, for ingen ønsket lenger å drive klassifisering av folk etter slike kriterier.Men begrepet lå der og hadde en velegnet negativ verdiladning. Dette så kulturmarxistene, og siden deres modus operandi gikk ut på å bryte ned vestlig kultur og sivilisasjon for å bane veien for et totalitært, ensrettet samfunn basert på marxistisk ideologi, var ikke veien lang til en parasittisk anvendelse av rasismebegrepet. Man introduserte nå ringeakt for kultur og religion som nye elementer, selv om dette bryter med begrepets biologiske/arvemessige plattform.
Kultur og religion er ikke nedarvet, det er tillært gjennom oppveksten, og videreføres gjennom en intellektuell påvirkningsprosess, og ikke en biologisk prosess. Så biologisk nedarvede egenskaper og tillært kulturelt betinget atferd er følgelig ikke-essensielle likheter. Dette er dermed et godt eksempel på parasittisk bruk av et originabegrep som tidligere hadde en annen betydning. Men effekten er stor, for man surfer på jødeforfølgelsenes ufattelige grusomheter, og disse baserte seg på det opprinnelige, biologiske rasismebegrepet. Men det snakker man ikke om, man foretar bare en sømløs integrering av “kultur og religion” inn i begrepet, selv om dette ikke hørte til opprinnelig. Dermed har kulturmarxistene skaffet seg et mektig våpen i samfunnsdebatten, og et mektig våpen som kan brukes til nedbrytning av vestlig sivilisasjon.
Les også: Carl Benjamin analyserer Rules for Radicals av Saul Alinsky
Et annet, nært beslektet begrep er “fremmedfrykt”. Vi må kunne kalle dette et nytt begrep, det bygger ikke på et tidligere begrep med annet innhold. Men de politisk korrekte bruker dette i nær tilknytning til rasismebegrepet. Fremmedfrykt har en klar assosiasjon til “irrasjonjell reaksjon”. Det er ikke noen grunn til fremmedfrykt, men de som uttaler seg mot innvandrings- og asylpolitikk av i dag vet ikke bedre. De er å betrakte som dumme, primitive, uopplyste mennesker (gjerne utstyrt med tykk rød nakke) som hater fremmede fordi de er navlebeskuende sjåvinister og ikke er i stand til å oppdage det vidunderlige og inspirerende mangfold vi blir tilbudt.
Folk i denne kategorien danser til dansebandmusikk, går på Titanofestivalen, ferierer på norske campingplasser langt fra de forfinede venstreintellektuelle som går fottur i Provences fjellandskap eller ser på severdigheter i gamle etruskerbyer. Kort sagt, de som påstås å lide av fremmedfrykt har ikke mye å vise for seg. De er for dumme til å forstå at med et “åpent sinn” ville de ikke frykte noe.
Men frykt er et viktig element i menneskets liv. Frykten har vært en viktig faktor for menneskelig overlevelse. Hvis man ikke kan føle frykt er man mer risikoutsatt enn de som føler frykt, for dette avgjørende for å passe seg for farlige situasjoner. Treffer man på en bjørn i skogen er det helt naturlig å bli redd, det er rett og slett dumt å ikke bli redd. Ordet “bjørnefrykt” er høyst reelt, det samme er frykt for høyder. Men nå har marxistene tatt ordet “frykt” og koblet det med “fremmed”, og dermed prøvd å gi dette innholdet “ubegrunnet frykt”. For “fremmed” er ufarlig.
Les også: Vi minnes Dominique Venner: Tok livet av seg for å vekke det franske folk
Men hva er det som virker negativt? Etter hvert som islam har erobret Europa har vi fått demonstrert at politisk (radikal) islam ikke er vennligsinnet innstilt. Vi har hatt flere høyprofilerte drap på folk som har dristet seg til å lage film om islamistisk adferd, Salman Rushdie er oppfattet som frafallen muslim i og med boken Sataniske Vers, og det er forkynt dødsdom mot ham. Bråket runt Mohammed karikaturene taler sitt tydelige språk, dersom islam hadde hatt større makt ville ikke de som publiserte disse ha vært i live i dag.
Ting som kjønnslemlestelse, offentlig henretting for forbrytelser vår kultur ikke anerkjenner som forbrytelser, kvinneundertrykking og kvinneforakt er noen eksempler på ting alle ved sine fulle fem ikke vil ønske blir introdusert i vårt samfunn.Så det er faktisk grunn til å frykte dette, dersom man setter pris på friheten.
Vi har også nettopp stiftet bekjentskap med kongolesisk rettspleie, og denne må man kunne kalle farseaktig. Kulturmarxistene prøver likevel å påstå at alt dette er “de andres” kulturuttrykk, som vi pent på se på som likeverdige med våre. Vi må holde hverandres hender og danne “fargerikt fellesskap”. Poenget er at dette ikke dreier seg om farger, så som hudfarge, hårfarge, øyefarge osv. Det dreier seg om atferd og de holdninger som ligger bak atferden, og det er noe helt annet.
Folk innser at slike kulturelementer vil bidra sterkt til å bryte ned vår vestlige, individ- og frihetsorienterte kultur, og det må ikke tillates uttrykt offentlig. Så derfor hagler det med karakteristikker og utskjelling der rasisme og fremmedfrykt er nøkkelbegreper. Kulturmarxistene ser helt åpenbart på totalitær, politisk islam som en alliert for å bryte ned det vestlige samfunn og erstatte det med et ensrettet samfunn. Det er i lys av dette vi må se bruken av begrepene rasisme og fremmedfrykt.
Les også: Fødselsrater, feminisme og forestående kollaps
La meg til slutt i denne omgangen ta tak i begrepet McCarthyisme. Kulturmarxistene har karakterisert dette som det borgerlige samfunns heksejakt på uskyldige mennesker som ikke hadde gjort annet enn å være politisk orientert på venstresiden. Så begrepet er blitt synonymt med forfølgelse og trakassering av uskyldigheter, og var basert på en manisk kommunistfrykt. Igjen benytter man ordet “frykt” i latterliggjørende hensikt, man er redd for noe som det ikke er grunn til å bry seg om.
Var ikke kommunismen noe å frykte? For alle som setter pris på individualisme og frihet var kommunismen en reell trussel. Men McCarthys virksomhet ble aldri plassert i en slik kontekst, han ble ikke oppfattet som frihetens fanebærer, noe han faktisk var. For marxistene så at denne halstarrigheten var en trussel mot deres mål som nettopp var å bryte ned den vestlige sivilisasjonen, og da benyttet man igjen et begrep som omfattet alt negativt ved påpasseligheten overfor kommunistisk innflytelse. Begrepet var nykontruert, så det var heller ikke her behov for å fortrenge et opprinnelig innhold.
