Av VOX
Guarden må holdes oppe
I kjølvannet av oppgjøret med de verste av vår art, har vi lett for å senke guarden og hengi oss til fredelige sysler. Fandenskapen bak oss blekner etter hvert som henfarne, mørke kapitler på historiens avfallsdynge. Dette er imidlertid en luksus rettferdsinnstilte homo sapiens slett ikke har råd til, om vi ønsker å bevare alt det vi var villige til å ofre livet for.
Makt-kåtskap
For midt oppe i all trygg velstand og lykke som oppgjøret med ondskapen avstedkom, finnes det hele tiden blant oss en viss prosent individer som ikke er i stand til å nyte freden og friheten. Vi snakker maktkåte entiteter, der tilfredsstillelse tvert i mot bare kan oppnås av dramatiske omveltninger og maktforskyvninger. Uten hensyn til medmenneskenes betaling i form av lidelser, nød og endog død.
Aktpågivenhet
Vedvarende aktpågivenhet er derfor maktpåliggende visavis elementer som åpenbart forsøker å presse tvang og ufrihet nedover hodene på befolkningene. Ofte via en eller annen form for -isme. Historien viser oss at det heller ikke behøver å gå så lang tid etter forrige oppgjør før disse på ny er i full sving med å robbe til seg makten under dekke av noe tilsynelatende nytt og edelt.
Nye tyranner stadig på farten
Som brennfersk skribent i Akersgata touchet jeg også – som andre ungdommer – innom produksjon av poetiske livsanskuelser:
“Hvor er så håp
i hvert slag, hver duell?
Nye tyranner fødes i kveld!”
Vi er der snart påny
Nå er vi der igjen. Og faktum er at håpet kun kan knyttes til at hver og en av oss våger å erkjenne virkeligheten rundt oss. Og velger å knytte vår affinitet til de normer og verdier som er utkrystallisert gjennom generasjoner av våre forfedres erfaringer. Vil vi at våre etterkommere skal overbringes kimen til den friheten som ga vår generasjon tidenes muligheter? Da er det av avgjørende betydning å kjempe i mot alt som smaker av diktatur eller hyperraske, samfunnsmessige omveltninger. Ikke minst der det er åpenbart at makt overføres fra folkene til en uavsettelig elite.
“Du må ikke sove”
Gidder vi ikke vokte samfunnets dørstolper, er vi kjapt tilbake til start og alt må vinnes på ny. Dikteren Arnulf Øverlands mest kjente førkrigsdikt het “Du må ikke sove”. Kvintessensen synes stadig mer aktuell:
“Nå er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!”
