Av: Christen Krogvig
I den slovakiske byen Gabčíkove ville slovakiske myndigheter etablere et asylmottak i 2015. Innbyggerne i byen ville imidlertid ikke ha noe asylmottak, og de samlet inn underskrifter med krav om folkeavstemning om spørsmålet. Avstemningen ble holdt 2. august 2015. Spørsmålet som det skulle svares på var følgende: «Er du imot opprettelsen av et midlertidig flyktningmottak i fasilitetene til Slovakias Tekniske Universitet i Gabčíkovo?»
97 prosent av de avgitte stemmene var «ja» på spørsmålet om velgeren var mot etablering av asylmottaket, og valgdeltakelsen var 58 prosent.
Hvis Slovakia hadde hatt ekte demokrati ville ikke asylmottaket blitt etablert. Men hva befolkningen måtte mene om hvordan samfunnet skal styres spiller ofte ingen rolle.
Myndighetene i Slovakia bestemte at asylmottaket skulle etableres på tross av utfallet av folkeavstemningen. I et oppslag fra 2016 går det frem at Slovakia, som den gang hadde presidentskapet i EU, stolt viste frem asylmottaket til 58 journalister fra Brussel.
I oppslaget heter det: «Slovakia, which holds the rotating presidency of the Council of the EU, has showcased the Gabčíkovo camp near Bratislava as an example that intergovernmental solutions can work better than the Commission’s relocation system based on mandatory quotas.» Og for de som er opptatt av at EU-makten skal underkue folkene i Europa, var det selvsagt grunn til å feire.
I Store norske leksikon står det følgende om Slovakias politiske system: «Styreformen er en parlamentarisk republikk, der mesteparten av den utøvende makten ligger hos regjeringen og statsministeren. Ved innsettelsen må regjeringen ha tillit fra et flertall i nasjonalforsamlingen (Nasjonalrådet).»
Les også: Befolkningsutskiftning og suverenitet: Tom Vandendriessche (Vlaams Belang) intervjuet av TV-kanalen AUF1
I de landene som styres av regjeringer og parlamenter er det ikke folket, men parlamentene, som har makten. Og parlamentene er ofte ikke representative for befolkningen. Det at et svært lite mindretall i folket kan tvinge sin vilje på et overveldende flertall er den viktigste forskjellen på ekte demokrati og parlamentsstyre.
I Norgedemokratenes program står det at partiet vil innføre «direkte demokrati». Ofte omtaler vi dette som «ekte demokrati». Men når man tar i betraktning at vårt parlamentariske system gjør det mulig for en liten minoritet å tvinge sin vilje på en overveldende majoritet, er det etter min mening ikke rimelig å omtale systemet som «demokrati» over hodet. Mye taler derfor for at partiet kort og godt bør programfeste at det vil innføre demokrati.
