Etter å ha ledet Utlendingsdirektoratet (UDI) i 12 år, går tidligere statssekretær fra Arbeiderpartiet, Frode Forfang, av den 21. juni i en alder av 65 år. Med etatens 1100 ansatte har Forfang hatt en sentral rolle i håndhevelsen av norsk asylpolitikk, og har i et avskjedsintervju med Aftenposten reflektert over sin tid i embetet og utviklingen av asylpolitikken i Norge.
Forfang begynte sitt engasjement i utlendingsfeltet på 1990-tallet, og han påpeker at mye har endret seg siden den gang. Han kritiserer politikerne for tidligere å ha undergravet det lovverket de selv vedtok. «Det som preget debatten da jeg begynte i dette feltet på slutten av 90-tallet, var at man hadde et lovverk og en politikk som politikerne hadde besluttet, men når mediene fokuserte på enkeltsaker, sto de ikke opp for den politikken. Det var typisk for den tiden,» sier han.
Les også: NRK: Framtidens befolkning vil ha flere innvandrere og eldre, viser nye tall fra SSB
På spørsmål om denne praksisen kan beskrives som «populisme», bemerker Forfang at dette var tilfellet på 90-tallet og tidlig 2000-tall. Han ser imidlertid en endring i dagens politiske landskap. «I dag opplever jeg i større grad at politikerne faktisk står opp for politikken de har vedtatt, også der hvor utfallet kan være ganske tøft. I hvert fall de fleste politikerne,» forklarer Forfang.
Han peker spesielt på partiene Rødt og SV som unntak, men understreker at UDI nå har større ryggdekning som forvaltningsorgan, også i enkeltsakene. Til tross for sin bakgrunn fra Arbeiderpartiet, unngår Forfang å kritisere enkeltpartier direkte, men gir en innsikt i hvordan Fremskrittspartiet (FrP) har påvirket den norske innvandringspolitikken. «Det som først og fremst har skjedd, er at ting som det var vanskelig for mange å snakke om på 90-tallet, er blitt mer mainstream i dag,» sier han og legger til, «Det store flertallet har nok gått nærmere det FrP sto for på 90-tallet, ja. Det tror jeg ikke er noen overdrivelse å si.»
Forfang retter også kritikk mot dagens asylsystem. Han mener at det nåværende systemet ikke fungerer etter hensikten, og stiller spørsmål ved selve retten til å søke asyl. «Slik den fungerer i dag, tjener den ikke dem som har størst behov. De som klarer å utnytte asylretten, er gjerne de som betaler smuglere,» sier han.
