En ny langtidsstudie fra Tyskland antyder at flertallet av unge mennesker som har fått den alvorlige diagnosen kjønnsinkongruens, ikke fortsetter å identifisere seg slik over tid. Studien undersøkte forsikringsdata over fem år og avdekket at mer enn halvparten av unge i alderen 5-24 år som fikk diagnosen “kjønnsinkongurens”, ikke lenger hadde diagnosen etter fem år. Spesielt høy var tilbakegangsraten på 72,7 % blant jenter i alderen 15 til 19 år og 50,3 % blant 20- til 24-årige gutter. Blant hele gruppen av 5- til 24-åringer hadde bare omtrent 36,4 % av de som ble diagnostisert i 2017 fortsatt diagnosen fem år senere, noe som indikerer at mer enn 63 % hadde vokst fra det.
En av styrkene ved denne studien er den omfattende samlingen av polikliniske faktureringsdata for alle lovlig forsikrede personer i Tyskland. Noe som gir et stort og representativt utvalg. I tillegg gir den lange observasjonsperioden fra 2013 til 2022 verdifull innsikt i langsiktige trender og endringer i diagnoseratene.
Forskningen bemerket også en dramatisk økning i antall unge som ble diagnostisert med kjønnsidentitetsforstyrrelser. I 2013 var det 22,5 tilfeller per 100 000 forsikrede unge, men i 2022 hadde dette økt til 175,7 tilfeller per 100 000, noe som representerer en økning på nesten 681 %. Studien fremhevet at i nesten alle årsgrupper ble den høyeste forekomsten av diagnoser med kjønnsidentitetsforstyrrelse funnet blant jenter i alderen 15-19 år. I 2022 hadde denne aldersgruppen en forekomst på 452,6 tilfeller per 100 000.
Saken fortsetter under.
“Jenter 15-19 år” representerer den høyeste totale økningen. Studien fant også at et stort flertall av de som ble diagnostisert med kjønnsinkongruens hadde andre psykiske lidelser. I 2022 hadde 72,4 % av individene med diagnosen kjønnsinkongruens minst én annen psykiatrisk diagnose. De vanligste samtidige psykiske lidelsene inkluderte depressive lidelser (som rammet omtrent 57,5 % av jentene og 49,3 % av guttene), angstlidelser (34 % av jentene og 23,5 % av guttene) og borderline personlighetsforstyrrelser (17,6 % av jentene og 12,1 % av guttene). Andre hyppige tilstander var oppmerksomhetsdeficit/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Forskerne fremhevet den “flytende” naturen til kjønnsidentitet under barndom og ungdomstid som en sannsynlig årsak til de høye tilbakegangsratene. De siterte Storbritannias Cass Review og antydet behovet for en omfattende, standardisert diagnostisk prosedyre for ungdom som opplever kjønnsrelatert uro.
Les også: Aksjon ved pride-marsj i Aarhus: Man kan ikke skifte kjønn!
Studien antyder at mange unge kan løse sin kjønnsinkongruens uten behov for langsiktig medisinsk behandling. Forfatterne anbefaler at diagnostisk stabilitet og den høye forekomsten av samtidige psykiske lidelser blir vurdert når man starter “kjønnsjusterende terapi” i ungdomsårene.
De oppfordrer til mer forskning på tilfeller med “lav vedvarende diagnose”, og bekrefter at “den diagnostiske vedvarende på mindre enn 50 % i alle aldersgrupper i 5-års oppfølgingen samsvarer med litteraturen.” Dette støtter en voksende mengde forskning som viser at kjønnsinkongruens under ungdomsårene ofte er midlertidig og har en tendens til å avta med alderen. Denne studien stemmer overens med nylige funn fra en langtidsstudie fra Nederland, som fant at de fleste ungdommer som uttrykte et ønske om å være det motsatte kjønn, ikke lenger følte det slik i voksen alder.
