Advokatbladet har nylig referert konklusjonene i Sophie Sørensens masteroppgave, hvor hun argumenterer for at vakre mennesker drar fordeler av sin skjønnhet når det kommer til rettens behandling av dem.
Sørensens masteroppgave (Skjønnheten og Udyret: En kriminologisk studie av tiltaltes utseende og rettssikkerhet, Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, vår 2024, setter søkelys på hva slags rolle tiltaltes utseende — og særlig attraktivitet, har å si for rettsapparatet.
Sørensen har undersøkt seks forsvarere og dommeres svar på et batteri av spørsmål om ulike temaer. Hennes konklusjon er som følger: «Tiltaltes utseende ser ut til å ha tilsvarende betydning i rettssalen, som ellers i samfunnet».
Denne konklusjonen står i motsetning til drømmebildet om at norske domstoler opererer på et rent objektivt plan, hvor de vanlige faktorer som ellers spiller inn i samfunnet ikke også får betydning i rettspleien. De menneskelige faktorene, slik som utseende, sniker seg inn i prosessen med det som skal være rent objektive bedømmelser av bevisers styrke og holdbarhet, ifølge Sørensen.
Vakre tiltalte oppfattes ifølge oppgavens konklusjon, som mindre sannsynlige lovbrytere.
Sørensen forteller også i intervjuet med Advokatbladet at flere av forsvarerne hun intervjuet er seg bevisst dette forholdet. Derfor forsøker de å få sine klienter til å tilpasse sitt utseende og framtoning i forhold til hvordan de vil bli oppfattet i retten, også med tanke på deres utseende. Dette går for eksempel på bruk av sminke, frisyre og bekledning samt å dekke til tatoveringer.
Spørsmålet kan derfor stilles: Blir «de stygge» vårt samfunns neste offergruppe?
