Av: Einar Hammer
Rockall er en 18 meter høy stein som stikker opp 350 kilometer vest for Hebridene. Å treffe den er som å finne nålen i høystakken. Men virkeligheten kan overgå fantasien. Det var tåke den morgenen den 28. juni 1904 og kompasset viste antagelig feil kurs. Det var havblikk og ikke noe skum rundt Rockall.
Atlanterhavet slukte Norge
Egentlig var det ikke steinen de traff, men skjæret St. Helens reef ved siden av. Norge slo inn baugen, også gled hun av. Vann fosset inn. Det høye braket lovet ikke godt for de 795 sjelene om bord. De trakk forvirret ut på dekk, og var usikre på hva som hadde skjedd. Det gikk så fort og panikken kom ikke før det var for sent. Hermann Wildenvey kom seg om bord i en livbåt, men den var overfylt. De på dekk løftet han opp igjen. Dernest løp han over til den andre siden og hoppet opp i en livbåt der. Livbelter som passet de minste barna, fantes ikke. En livbåt ble så full at taljen glapp og de ulykksalige forsvant i Atlanterhavet. En annen gikk ned for fort og ble fylt med vann, de forsvant også. Så gikk baugen til Norge under vann og propellen kom opp i dagen. Av åtte livbåter veltet tre under utsetting og mange hoppet i sjøen og druknet. Atlanterhavet brukte tolv minutter å sluke Norge.
620 mistet livet
Kapteinen Valdemar Johannes Gunde gikk ned med skipet som hør og bør, men da hun ble borte kom han opp igjen og ble reddet. En som ble med ned var barnebarnet til Henrik Ibsen, Inga Hansine. Som ung var Henrik apotekerlærling i Grimstad. Da måtte han gå igjennom tjenestepikens soverom for å komme til sitt eget. Det ble en sønn ut av det. Barnet ble satt bort og han fikk etter hvert egne barn. Datteren ville søke lykken i Amerika. Men dessverre kom hun aldri dit. Hun ble bare seksten år.
Norge var borte
Atlanterhavet lå helt stille, og det var ikke en krusning å se. Den unge Herman Portaas, som senere tok i bruk kunstnernavnet Wildenvey, skulle til Amerika, men nå satt den atten år gamle mannen i en livbåt og gjenkjente passasjerer som fløt fordi. Det var en som hadde brennevin og delte med Herman. Han hadde en fin frakk, den hadde han på seg i vannet.
Årsaken til Norges forlis
Etterpå ble det sjøforklaring og rettssak. Hva som skjedde med Norge var opplagt, men hvorfor. De var i Atlanterhavet, det var morgentåke og Norge var på vei til Amerika. Skipet holdt rundt ti knop og alt gikk som normalt, helt til det smalt. Noen år senere gikk Titanic i 20 knop, da var det også havblikk og i mørket så de ikke isfjellet før det var for sent. De antok at det må ha vært noe magnetisme som forstyrret kompasset til Norge. Kaptein Gundel og rederiet ble frifunnet.
