Av: Svein Otto Nilsen. Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting
Tiden er inne for at kommunepolitikerne i de 17 kommunene benytter anledningen, tar styring og grep om gebyrgaloppen for avfallsgebyret som innbyggerne blir krevd.
Politikerne må få den ned til en mest mulig rettferdig selvkostordning.
Ifølge forurensningsloven § 34 er kommunen lovpålagt at håndtering av husholdningsavfall skal finansieres gjennom avfallsgebyr.
Avfallsgebyr skal fastsettes på grunnlag av selvkostprinsippet, slik at alle kostnader forbundet med avfallshåndteringen dekkes.
Kommunen kan ikke kreve inn mer fra husholdningene enn dens samlede kostnader forbundet med innsamling og behandling av dette avfallet.
Jeg har fått flere henvendelser som politiker for Pensjonistpartiet over at avfallsgebyret gjennom ReMidt er for høyt og urettferdig.
Mens foreldregenerasjonen drev gårdsbruk, har mange bygd hytte på eiendommen.
Når de så tar over et bruk som ikke er drivverdig lenger, sitter de med hytte(r), setre, kanskje ei slåttbu og/eller jaktbu i tillegg.
Slik som ordninga praktiseres, blir en dermed avkrevd fullt renovasjonsgebyr for både
to og tre enheter i tillegg til selve bruket.
Jeg har ett tilfelle der en enslig pensjonist betaler fullt gebyr for fire enheter – i tillegg til renovasjon i hjemkommunen Trondheim.
Da har det ingen ting med forurensning av natur og selvkost for avhenting av husholdningsavfall å gjøre. Da dreier det seg om ekstra beskatning.
Det samme gjelder med hytterenovasjonen som er utplassert med containere på noen plasser.
I sommerhalvåret tømmer tilfeldige turister avfall i hyttekontaineren. Den står åpen for alle, men det er de fastboende / hytteeierne i kommunene som får regningen.
Bruken av hyttene er svært variert pga fremkomst.
Snittet på hyttedøgn blir derfor veldig lavt enkelte steder og kan på ingen måte sammenlignes med f.eks. bruken av hytter/fritidshus i regulerte områder med helårsadkomst, innlagt vann. strøm, nett, søppelhenting i gangavstand(!) og der en kan ha hjemmekontor når som helst.
Det som irriterer folk i første omgang, er selvfølgelig størrelsen på gebyrene.
Det er ikke lett å forstå at anslaget på 700,- kroner per år skulle øke til 1663,- kroner på tre år.
Holder man seg til de 700,- kronene som man ble forespeilet ved starten, er dette en økning på nesten 140 %. Beløpet i 2024 har blitt kr.1988- for servicegrad 2 som er den mest vanlige på fritidsabbonement. Man kan selv regne ut hvor mye man betaler pr. pose.
Kommunene har dessuten i hht forurensningsloven §30, 2. ledd, 1.setning, anledning i lokal forskrift å unnta hytter som ikke ligger i tettbebygd strøk. Alternativt kan kommunen også etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen ifølge Miljødepartementets redegjørelse. (Lovens §30, 2. ledd, 2. setning).
Har ikke politikerne i disse 17 kommunene vært altfor passive og latt ReMidt IKS innta førersetet.
Jeg mener tiden er inne for at hele renovasjonsordningen, slik den nå praktiseres bør gjennomgås i sømmene.
Det bør kreves en full gjennomgang av den økonomiske drifta til ReMidt IKS samt en vurdering for en bredere differensiering av gebyrene – herunder rammene for fritak fra renovasjonsgebyret vurdert opp mot forurensningslovens §30.
