Folkehelseinstituttets (FHI) nyeste rapport om dødsårsaker blant nordmenn i 2023 avslører en bekymringsverdig økning i dødeligheten blant unge i alderen 1–39 år. For første gang på mange år er det registrert en høyere dødelighet i denne aldersgruppen.
Se også: Norsk politimann mener de eksperimentelle vaksinene er folkemord!
Økning i antall dødsfall
Totalt døde 958 nordmenn i aldersgruppen 1–39 år i fjor, noe som er det høyeste tallet på mange år. Flere enn ventet døde i ulykker, av overdose eller i selvmord. Men det er ikke bare ytre årsaker som har ført til økt dødelighet.
Sykdommer krevde flere unge liv
Tall fra rapporten viser at langt flere unge døde av sykdom enn forventet. I 2023 mistet 378 unge liv som følge av sykdom, 128 flere enn forventet, noe som tilsvarer en overdødelighet på 50 prosent. Både kreft og hjerte- og karsykdommer krevde flere liv enn ventet, men den største økningen kom i kategorien “alle andre sykdommer”, der mentale og nevrologiske lidelser samt “andre symptomer og ubestemte tilstander” dominerte.
Covid-19 mistenkes som årsak
Forsker og statistiker Richard White i FHI frykter at covid-19 kan være en av hovedårsakene til den økte dødeligheten. Han tror gjentatte infeksjoner har ført til dårligere helse for mange unge nordmenn.
– Jeg er bekymret for at konsekvensene av covid-19 ikke blir tilstrekkelig vurdert av norske myndigheter. Regjeringens strategi nevner ikke senfølger av covid-19. Jeg er bekymret for at de som anbefalte “fri smitte”-politikken i 2022 er for redde til å endre kurs, sier White, som tidligere har advart om konsekvensene av å utsette befolkningen for viruset gjentatte ganger.
Ifølge White har covid-19 ført til en økning i sykefravær, sykdom og død i Norge sammenlignet med før pandemien. Tall fra NAV viser at sykefraværet økte mest hos unge i alderen 25–29 år i fjor, spesielt på grunn av psykiske lidelser, som White også kobler til koronaviruset.
– Koblingen mellom covid-19 og utmattelse er godt dokumentert, sier White til NRK.
Støtte fra andre eksperter
Infeksjonslege og koronaforsker Arne Søraas støtter Whites bekymringer. Han mener at økt risiko for å dø i månedene etter en covid-19-infeksjon ble rapportert tidlig i internasjonal forskning, og at dette nå reflekteres i de norske dødstallene.
– Det er helseministerens ansvar å ta dette på alvor, og jeg håper at statsråden søker kunnskap fra både sitt eget byråkrati og forskningsinstitusjonene, sier Søraas til NRK.
FHI ser ingen sammenheng
Fagdirektør Preben Aavitsland i FHI mener det er lite som tyder på at senfølger av covid-19 fører til økt dødelighet.
– Vi har ikke noen holdepunkter for at økt dødelighet i denne aldersgruppa har noe med senfølger av covid-19 å gjøre, sier Aavitsland til NRK.
Han understreker at små endringer i antall dødsfall kan gi store prosentvise utslag, og at dødeligheten har vært i en kontinuerlig nedgang i Norge de siste årene. FHI har selv laget en rapport som konkluderer med at utmattelse var vanlig blant de som fikk covid-19 i starten av pandemien, men vil ikke konkludere med at dette er årsaken til det høye sykefraværet.
Oppfordrer til beskyttelsestiltak
Richard White mener befolkningen må beskyttes mot viruset ved å bruke luftrensere, hurtigtester og munnbind i perioder med mye smitte. Han kritiserer Aavitsland for ikke å anerkjenne de langsiktige konsekvensene av covid-19.
– Covid-19 er her for å bli. Det er på tide at vi begynner å leve med det, ved å erkjenne og redusere risikoen, sier White til NRK.
