Av: Jørund Hassel
I Aftenposten den 07.06.2024 forteller utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at «Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innarbeide det meste EU vedtar i norske lover» og videre «at valget til nytt EU-parlament er nesten like viktig for Norge som for EU-borgerne» for «grovt regnet får 90% av det EU-parlamentet vedtar, virkning i Norge».
Oversatt betyr det at bare om lag 10% av politikken bestemmes reelt av norske politikere i samsvar med Grunnlovens § 76 – mens EU-kommisjonen (Norges lovgiver etter EØS) bestemmer resten, og at stortingsrepresentanter/statsråders makt er redusert til å fremme EU-kommisjonens lover i stortinget. I Grunnlovens § 76 – står det at 100% av politikken som fremmes i Stortinget skal foreslås av «egne medlemmer eller av regjeringen ved statsråd».
HVA ER ÅRSAKEN TIL AT ALLE PARTIER POLITISK ER BLITT SÅ LIKE:
Det at alle politiske partier politisk er blitt så kliss like — skyldes åpenbart EUs lover — og for EØS-landene EØS-avtalen (EØS-loven). EUs/ EØS sine lover tillater bare marked-/markedsstyring som eneste tillate politikk. EU-lovene og EØS-loven har sanksjonsmidler mot de landene som ikke følger den oppskriften. Spillerommet for det enkelte parti blir dermed uhyre lite.
EØS-landene har et eget overvåkingsorgan — dvs EFTA Surveillance Authority, forkortet til ESA og EFTA-domstolen (The European Free Trade Association — forkortet til EFTA) som har som eneste oppgave å påse at det skal bli et «ensartet» EU-/EØS-område (jf EØS-lovens art 1 og art 105), og at EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) finner sted (jf EØS-lovens art 1), og at storkapitalen (børsene) gis fri etableringsrett i landene (jf EØS-lovens art 31).
Sosialdemokratiet, og fagbevegelsen i EU-/ EØS-området ligger mer eller mindre med brukket rygg som følge av disse lovene. Fellesskapet (frihet, liket og fellesskap) har med det tapt for høyrepolitikken (les privatisering/ kapitalisme og børs).
DEN NORSKE GRUNNLOVEN HAR MISTET SIN VERDI:
I Norge skal det etter Grunnlovens bestemmelser være folkestyre (§ 49) og demokrati. Det vil si at det er flertallet av velgerne som til enhver tid bestemmer i Norge.
Ved hvert stortingsvalg bestemmer flertallet av velgerne hva slags tilknytning Norge skal ha til EU og EØS — jf partiprogrammene vi stemmer på.
Som nevnt heter det i Grunnlovens § 76 — med nynorsk tekst, sitat; «Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd».
EØS-loven tillater ikke at Grunnlovens § 76 følges. Det har 130 av 165 stortingsrepresentanter vedtatt — uten å spørre folket gjennom folkestyre (Grunnlovens § 49). For i EØS-lovens § 2, og i protokoll 35 til EØS-avtalen, fremgår det at EUs lover har forrang foran norske lover ved motstrid. Det betyr i praksis at det er et slags forbud i Norge mot å lage lover som strider mot EU sine lover — for uansett hva vi gjør vil EUs lover trumfe de norske — i strid med Grunnloven som sier at i Norge skal folkestyre finne sted (Grunnlovens § 49).
Dermed er det EU-kommisjonen som er blitt Norges egentlige lovgiver i alt som er helt vesentlig for Norge.
Spørsmål om kongehus, flagg, myntenhet, statsbudsjett, størrelsen på skatter og avgifter, Norges forhold til forsvarsalliansen Den nordatlantiske traktats organisasjon — dvs NATO, bistandsbudsjetter o.l. er unntatt — og hvor vi kan bestemme selv. (Skatter- og avgifter kan dog ikke bremse, eller hindre, at EØS-lovens art 1 oppfylles, hvor det kommer frem, sitat: «Med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS».
En konklusjon er dermed som nevnt at EØS-loven mer eller mindre opphever Grunnloven når det kommer til spørsmål om forvaltning av Norges (fellesskapets) eiendommer, ressurser og verdier (eksempelvis kraftproduksjon, jernbane, finanstilsyn o.l).
Institusjoner som Posten, Telenor, Entra eiendom mv — har havnet på børs, og sykehus/ helse- og omsorgstjenester er blitt en vare/ tjeneste som kan omsettes i et marked – for noen ved hjelp av helseforsikringer (de som har økonomi og helseprognoser til å få det).
Medisinsk beredskap, matberedskap, energi (energilovene) mv for Norge — ligger nå i utenlandske hender å forvalte.
Med EØS-avtalen gjelder New Public Management styring, marked og markedsstyring og privatisering av felleskapets ressurser til fordel for verdens børser.
Ordet «privat» kommer fra det latinske ordet «privatus», som er partisipp av verbet «privare», som betyr «å berøve». «Privatus» i seg selv betydde «satt fra hverandre, fratatt offentlig funksjon, privat», som er en motsats til «publicus» eller «offentlig».
Dermed er det grunnlag for å hevde at årsaken til at alle partier er blitt så kliss like i de viktigste spørsmålene som angår Norge — skyldes EØS-avtalen. Spillerommet er svært lite for de viktige spørsmålene for felleskapet (frihet, liket og solidaritet), boligpolitikk og sosiale vilkår.
Hva skal det såkalte sosialdemokratiet gå til valg på i 2025 — som skiller seg fra EUs politikk — og dermed høyrepartienes politikk, slik at tapte velgere kommer tilbake?
I deler av Europa sprer håpløsheten seg — vi ser en stygg fremvekst av krefter fra ytre høyre i mange land — fordi Europabevegelsen og den politiske eliten fører en politikk som store deler av befolkningen ikke vil ha, med store økte forskjeller i befolkning og massiv fattigdom. 16-18% av befolkningen i EU lever på ytelser lavere enn EUs egen fattigdomsgrense, mens rundt 11% av Norges befolkning gjør det samme selv om landet svømmer over av penger — forbehold den rike eliten.
